Georgisk språk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Nøyaktighet: Denne artikkelens faglige presisjon er omstridt, eller den kan inneholde faktafeil. Se diskusjonssiden for detaljer.

Wikipedia på georgisk

Georgisk (også kartvelsk; Kartuli på georgisk) er det offisielle språk i Georgia, en republikk i Kaukasus.

Georgisk er morsmålet til 4 150 000 mennesker i Georgia (83&nbsp% av befolkningen), og enda 3,4 millioner mennesker utenfor landet (for det meste i Tyrkia, Russland, USA og Europa, med mindre samfunn i Iran og Aserbajdsjan.

[rediger] Språket

[rediger] Lingvistisk klassifikasjon

Georgisk er det viktigste av de sørkaukasiske språkene, en språkfamilie som også inkluderer svan og megrelisk (for det meste talt i nordvest-Georgia) og laz (for det meste talt på svartehavskysten av Tyrkia, fra Melyat, Rize, til den georgiske grensa.

[rediger] Dialekter

Georgiske dialekter inkluderer imeretisk, racha-lechkhum, gurian, ajarian, imerkhev (i Tyrkia), kartlian, kakhetian, ingilo, tush, khevsur, mokhev, pshav, mtiul, ferjeidan (i Iran) og meskhetian.

[rediger] Språkets historie

Man tror at georgisk skilte seg fra mergrelisk og laz på 1000-tallet f.Kr. Basert på hvor mye språket har forandret seg, antar lingvister at det tidligste skillet er fra 2000-tallet f.Kr. eller tidligere, da svan ble skilt fra de andre språkene. Megrelisk og laz antas å ha skilt seg fra georgisk rundt tusen år senere.

Georgisk har en rik litteraturtradisjon. Det eldste literære verket på georgisk er «Martyrdommen til St. Shushaniki, dronningen» (Tsamebay tsmidisa Shushanikisi, dedoplisa) av Iakob Tsurtaveli), fra det 5. århundre.

[rediger] Språklige særtrekk

• Georgisk er et fonetisk språk, noe som betyr at det leses nøyaktig slik det skrives.

• Språket inneholder noen formidable konsonantgrupper, som man kan se i et ord som gvprtskvni ("du skreller oss") og mtsvrtneli ("trener"). De fleste georgiske etternavn ender på -dze ("sønn") (Vest-Georgia), -shvili ("barn") (Øst-Georgia), -ia (Vest-Georgia, Samegrelo), -ani (Vest-Georgia, Svaneti), -uri (Øst-Georgia), etc.

• Georgisk har sju kasus av substantiv: nominativ, ergativ, dativ, genitiv, instrumentalis, adverbialkasus og vokativ. Et interessant trekk ved georgisk språk er at mens nesten alle andre språk setter setningens subjekt i nominativ og objektet i akkusativ eller dativ, er det ofte motsatt i georgisk. Dette avhenger hovedsakelig av hvilken type verb som brukes. For eksempel vil en oversettelse av "jeg vil ha henne" til georgisk tilsvare "meg vil ha hun". I preteritum av transitive verb og presens av verbet "å vite" settes subjektet i ergativ kasus.

[rediger] Grammatikk

Se georgisk grammatikk

[rediger] Alfabet

Se georgisk alfabet

[rediger] Fonologi

[rediger] Konsonanter

¹ /qʼ/ har verken ikke-ejektive eller stemte motparter.

Det er viktig å notere at enkelte georgiske konsonanter er kombinasjoner av to lyder. De er:

• ც, «ts» (dental og frikativ, stemt)
• ძ, «dz» (dental og frikativ, ustemt aspirert)
• წ, «ts» (dental og frikativ, ustemt ejektiv)

Sammenlign også disse lignende lydene:

• ქ, «k» (aspirert) og კ, «k» (ejektiv)
• თ, «t» (aspirert) og ტ, «t» (ejektiv)
• ფ, «p» (aspirert) og პ, «p» (ejektiv)
• ჩ, «ç» (aspirert) og ჭ, «ç» (ejektiv)

Når det gjelder de ejektive lydene har man sterkere trykk på lyden som følger konsonanten.

I georgisk finnes det to typer h-er:

• ჰ, «h» (frikativ og glottal) og ხ («x»), (frikativ og velar))

Den første h-en høres ut som den i hest, men den andre har intet norsk motstykke. Arabisk har imidlertid lyden.

[rediger] Vokaler

[rediger] Eksempler

[rediger] Ordformasjoner

Georgisk har et ordderivasjonssystem, som lar en derivere substantiver fra verb med prefikser og suffikser.

• Fra rota -ts'er- («skrive»), får man ordene ts'erili («brev») og mts'erali («forfatter»)
• Fra rota -ts- («gi»), får man ordet gadatsema («utsende»)
• Fra rota -gav- («ligne») får man ordene msgavsi («lignende») og msgavseba («likhet»)
• Fra rota -şen- («bygge») får man ordet şenoba (bygning)
• Fra rota -tsx- («bake») får man ordet namtsxvari («kake»)

Det er også mulig å få verb fra substantiver:

• Fra substantivet -omi- («krig») kommer verbet omob («å krige»)
• Fra substantivet -sadili- («lunsj») kommer verbet sadilob («å spise lunsj»)
• Fra substantivet -ts'iteli- («rød») kommer verbene gats'itleba (infinitvet til verbene «å rødme» og «å få noen til å rødme»). Dette kan gjøres med mange georgiske verb. Et annet eksempel kan være:
• Fra substantivet -brma- («blind») kommer verbene dabrmaveba (infinitivet til verbene «å bli blind» og «å gjøre noen blind»)

[rediger] Ord som begynner med flere konsonanter

På georgisk begynner mange substantiver og adjektiver med to eller flere konsonanter. Fordi georgisk er et fonetisk språk, kan en person som ikke snakker det til vanlig finne det vanskelig å uttale ord som begynner med mer enn én konsonant. Det er imidlertid fysisk umulig å uttale to konsonanter etter hverandre uten en vokal foran, blir en «fantomvokal», -ı- lagt inn mellom de to lydene.

Når en konsonant kommer etter en av dobbelkonsonantene (ც, ძ, წ), blir fantom-ı-en hørt mellom først og andre konsonant, ikke mellom de to lydene i den første konsonanten. For eksempel, i uttalen av წქ (ts'k), er ı-en mellom s-en og k-en, ikke mellom t-en og s-en. Derfor blir det uttalt «tsık».

Når en annen konsonant kommer i tillegg, blir fantomlyden igjen ikke hørt mellom de to lydene i den ene konsonanten, men rett etter den første konsonanten. I eksempelet ვწერ (vts'er), «jeg skriver», kommer fantomvokalen mellom bokstavene ვ og წ.

• Noen lingvister sier at nesten halvparten av alle georgiske ord begynner med dobbel konsonant. Dette er fordi de fleste stavelser i språket begynner med to visse konsonanter. Noen eksmpler på ord med dobbel konsonant i begynnelsen er:
  • წყალი, (ts'q'ali), «vann»
  • სწორი, (sts'ori), «korrekt»
  • რძე, (rdze), «melk»
  • თმა, (tma), «hår»
  • მთა, (mta), «fjell»
  • ცხენი, (txeni), «hest»
• Det er også noen ord som begynner med tre konsonanter (fantomvokalen uttales mellom de to første)
  • თქვენ, (tkven), «dere»
  • მწვანე, (mts'vane), «grønn»
  • ცხვირი, (tsxviri), «nese»
  • ტკბილი, (t'k'bili), «søt»
  • მტკივნეული, (mt'k'inveneuli), «smertefull»
  • ჩრდილოეთი, (çrdiloeti), «nord»
• Noen ord begynner også med fire konsonanter. Tre eksmpler er:
  • მკვლელი, (mk'vleli), «morder»
  • მკვდარი, (mk'vdari), «død»
  • მთვრალი, (mtvrali), «full (drukken)»
• Det er også noen ekstreme tilfeller i georgisk. For eksempel begynner dette ordet med seks konsonanter:
  • მწვრთნელი (mts'vrtneli), «trener»

[rediger] Eksterne lenker og referanser

• Georgisk internettside / Portal med informasjon om georgisk kultur og språk
• Tabell fra pgduddas hjemmeside
• Georgisk gramatikk online
• Online-spill på georgisk
• Pavle Ingorokva. # Georgian inscriptions of antique.- Bulletin of ENIMK, vol. X, Tbilisi, 1941, s. 411-427 (på georgisk)
• Zaza Aleksidze. Epistoleta Tsigni, Tbilisi, 1968, 150 sider (på georgisk)
• Korneli Danelia, Zurab Sarjveladze. Questions of Georgian Paleography, Tbilisi, 1997, 150 sider (på georgisk, med engelsk oppsummering)
• Elene Machavariani. The graphical basis of the Georgian Alphabet, Tbilisi, 1982, 107 sider (på georgisk, fransk oppsummering)
• Ivane Javakhishvili. Georgian Paleography, Tbilisi, 1949, 500 sider (på georgisk)
• Ramaz Pataridze. The Georgian Asomtavruli, Tbilisi, 1980, 600 sider (på georgisk)
• «Great discovery» (om akademiker Levan Chilashvilis ekspidisjon).- Avis «Kviris Palitra», Tbilisi, 21.–27. april 2003 (på georgisk)