Gjemtkjevinger
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Gjemtkjevinger | |
|---|---|
 Protur |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Entognatha |
| Norsk(e) navn: | gjemtkjevinger |
| Hører til: | insekter, leddyr, protostomier |
| Antall arter: | 7700 |
| Habitat: | på og i jordsmonn |
| Utbredelse: | hele jorden |
| Delgrupper: | |
Gjemtkjevinger er en gruppe av primitive insekter, som ganske tidlig i evolusjonen skilte seg ut fra den gruppen vi kaller ekte insekter.
Navnet «gjemtkjevinger» kommer av at munnen er gjemt i et hulrom på undersiden av hodet, når den ikke er i bruk.
Parring skjer ikke ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Hannen avsetter en «pakke» med spermier (spermatofor) på bakken, eller plasserer den i hunnenes kjønnsåpning. Hunnen tar denne opp i kjønnsåpningen. Avkommet må gjennom 5 til 13 hudskift, før det når det voksne stadiet (imago). Også som kjønnsmodne fortsetter de å skifte huden.
Gjemtkjevinger har ametabol utvikling, det vil si at de ikke har «forvandling» (metamorfose), noe puppestadie. Nymfene er like de utvokste (kjønnsmodne) individene (imago), bortsett fra størrelsen. Avkommet må gjennom flere hudskift, før det når det voksne stadiet (imago). Også som kjønnsmodne fortsetter de å skifte huden.
[rediger] Systematisk Inndeling
Gjemtkjevinger tilhører insektene, er en delgruppe av Leddyr (Arthropoda). Gjemtkjevinger er en søstergruppe til de ekte insektene (Ectognatha)
- Entognatha («gjemtkjevinger»)
- Proturer (Protura)
- Spretthaler (Collembola)
- Tohaler (Diplura)
