Spretthaler

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Spretthaler

Vitenskapelig(e) navn:	Collembola
Norsk(e) navn:	spretthaler
Hører til:	insekter, leddyr, protostomier
Antall arter:	ca. 6500 i verden ca. 280 i Norge
Habitat:	på og i jordsmonn
Utbredelse:	hele jorden
Delgrupper:	Arthropleona Neelipleona Symphypleona

Spretthaler er små, primært vingeløse insekter, under 6 mm. De utgjør en viktig del av jordfaunaen. Med opptil 400 000 individer per m² jordoverflate er de sannsynligvis de mest tallrike insektene. Siden de fleste arter er under 2 mm lange, er de likevel ikke veldig lett å få øye på.

Navnet Collembola er satt sammen fra to latinske navn: Lim (colle) og «Pinne» (embolon), og betyr «limpinne», et navn som kommer av en misforstått forståelse av «sprettgaffelens» funksjon.

[rediger] Liv og utvikling

Spretthaler har stikkende og sugende munndeler og lever stort sett av dødt organisk materiale og bidrar dermed til dannelsen av humus. Selv om de fleste lever i strølaget, eller litt ned i jorden, fins det arter som lever på isbreer eller i vann.

Spretthaler på snø.

Arten Podura aquatica lever på vannoverflaten av små dammer, grøfter og myrdammer. Om vinteren er det ikke uvanlig på milde dager, å se denne spretthalen krype og hoppe på snøen. Fargen varierer fra brun til mørkeblått og svart, derfor er den også lett å oppdage på hvit snø.

Bakkroppen (abdomen) er forkortet til seks segmenter med flere særpregede organer: En såkalt ventraltubus («magerør»), som kan vrenges ut, brukes for å holde seg fast, men også til åndedrett og osmoregulering. Med «sprettgaffelen» (fulcra), som sitter på det fjerde bakkroppssegmentet, klarer spretthalene å springe opptil 25 cm langt. Gaffelen holdes vanligvis fast av et spesielt «lokk» (retinaculum) på det tredje segmentet. Ved fare løsner lokkets grep, og gaffelens spenning utløser seg som et katapult. Foruten å bruke «sprettgaffelen» til å hoppe, brukes den som balanseorgan (? og svømming) i vann.

Hannen avsetter en «pakke» med spermier (spermatofor) på bakken, eller plasserer den i hunnenes kjønnsåpning. Hunnen tar denne opp i kjønnsåpningen.

Spretthaler har ametabol utvikling, det vil si at de ikke har «forvandling» (metamorfose), noe puppestadie. Nymfene er like de utvokste (kjønnsmodne) spretthalene (imago), bortsett fra størrelsen. Avkommet må gjennom 5 til 13 hudskift, før det når det voksne stadiet (imago). Også som kjønnsmodne fortsetter de å skifte huden.

[rediger] Systematisk Inndeling

Det finnes omtrent 280 arter i Norge, og de tilhører 17 familier. I verden er det til nå oppdaget omtrent 6500 arter. Et latinsk familenavn ender med ...idae.

Spretthaler tilhører ikke de «ekte insektene», men danner sammen med Tohaler og Proturer gruppen «gjemtkjevinger» (Entognatha). Navnet «gjemtkjevinger» kommer av at munnen er gjemt i et hulrom på undersiden av hodet, når den ikke er i bruk.

Nomenklaturen for familiene innen Spretthaler, følger Ottesen (1993), (se kilde for detaljer).

Entognatha («gjemtkjevinger»)
- Proturer (Protura)
- Spretthaler (Collembola)
  - Underorden Arthropleona
    - Familien Poduridae
      - Podura aquatica
    - Familien Hypogastruridae
    - Familien Odontellidae
    - Familien Neanuridae
    - Familien Onychiuridae
    - Familien Isotomidae
    - Familien Entomobryidae
    - Familien Cyphoderidae
    - Familien Tomoceridae
  - Underorden Neelipleona
    - Familien Mackenziellidae
    - Familien Sminthurididae
    - Familien Arrhopalitidae
    - Familien Katiannidae
    - Familien Dicyrtomidae
    - Familien Bourletiellidae
    - Familien Sminthuridae
  - Underorden Symphypleona
    - Familien Neelidae
- Tohaler (Diplura)
Ekte insekter (Ectognatha)