Gjesping

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

En gjespende katt

Gjesping er en ufrivillig, dyp innpusting gjennom åpen munn, ofte ledsaget av strekking av overkropp og armer. Ordet gjespe kommer fra norrønt geispa. Fenomenet inntreffer vanligvis som følge av trøtthet, og oftest i timen før og etter nattesøvnen. Både pattedyr, reptiler, fugler og fisker gjesper. Også fostre er observert med en tydelig gjesp.

[rediger] Gjespingens årsak

Dette fenomenet har fremdeles ingen vitenskapelig forklaring, noe som har sammenheng med gjespingens lave status blant medisinske forskningsområder; kun et fåtall forskere i verden vier sin tid til forskning på gjespingen.

En seiglivet teori om årsaken til gjesping har vært at blodet trenger mer oksygen, eller at det er for mye karbondioksyd i blodet. En studie fra 2005 kunne imidlertid ikke dokumentere at gjesping hadde noen effekt på blodets oksygeninnhold.

En nyere teori dreier seg om at gjesping brukes til regulering av kroppstemperatur. En annen teori er at gjesping styres av de samme nevrotransmitterne som påvirker følelser, humør, appetitt og andre fenomener.

Gjesping hører tett sammen med at man strekker ut armer og overkropp. Begge fenomener øker blodtrykket og hjertefrekvensen. I løpet av en gjesp kan pulsen øke med opptil 30 prosent. Å kvele en gjesp gir ingen tilfredsstillelse. Det å gape vidåpent og samtidig strekke seg er sentralt for å få en tilfredsstillende gjesp.

Det synes trolig at gjesping forekommer når man har behov for å holde seg våken eller øke konsentrasjonen. Sistnevnte kan forklare hvorfor mange idrettsutøvere gjesper like før konkurranser.

[rediger] Gjespingens smittsomhet

Gjesping er ofte beskrevet som smittsomt. Hvis en person gjesper i andres nærvær, vil dette høyst sannsynlig føre til at en annen person gjesper like etter. Ifølge forskning vil 55 prosent av mennesker som har vært vitne til en gjesp, selv gjespe innen fem minutter. Gjesping kan også smitte gjennom telefon, og til og med når man leser om gjesping. Dette fenomenet har opptatt mange forskere, spesielt innenfor evolusjonspsykologi. Siden gjesping er så smittsomt som det er, betyr det antakelig at våre førspråklige forfedre oppnådde noe gunstig ved at flere gjespet samtidig. Gjesping relateres dermed til våre ur-instinkter. En vanlig teori om gjespingens funksjon går i retning av en synkronisering av stammens årvåkenhet, døgnrytme og søvnmønster.

Sosialt sett er det i flere kulturer ansett som uhøflig å gjespe, da det ofte forbindes med kjedsomhet. Derfor er det vanlig å forsøke å kvele gjesper, eller skjule den bak en hånd.