Græslifunnet
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Græslifunnet var et myntfunn som ble gjort i 1878 i Græsli i Tydal kommune i Sør-Trøndelag. Funnet ble gravd frem i potetåkeren til bonde Arnt Kristoffersen på Utstuggu eller Jo-Nils-gården. 2 253 sølvmynter, noen sølvbiter og en fuglefigur i forgylt sølv, ble funnet. Årsaken til at gjenstandene ble gravd ned er ukjent, men det kan være at en reisende har gravd ned skatten. I 1080-åra var byggingen av Domkirken påbegynt, og kanskje sølvmyntene var tiltenkt kirka eller skulle smeltes om til sølvkisten som ble laget for Helgenkongen. Funnet var, da det ble funnet, det største enkeltfunn av mynter som er gjort i Norge fra middelalderen, og det er reist en minnestein på funnstedet.
Innhold |
[rediger] Bakgrunn
På begynnelsen av 1800-tallet observerte Gerhard Schøning , eller fikk høre om, flere gravhauger i Tydal. Dette tok han som tegn på gammel og tett bosetting. Jens Kraft førte disse forestillingene videre i sine topografiske beskrivelser fra 1831, og de ble gjentatt av Stuevold Hansen i hans Bygdefortellinger i 1873. I 1878 ble det så funnet et stort myntfunn i Græsli som forsterket troen på at det bodde stormenn i Tydal i middelalderen.
[rediger] Funnet
Før funnet ble gjort hadde det ligget ei steinrøys på funnstedet. Myntene som ble funnet er vesentlig norske, fra tida til kong Harald Hardråde. Det finnes imidlertid også 38 tyske, to engelske og to danske mynter i funnet. De fleste myntene ble heldigvis kjøpt opp av Myntkabinettet ved Oldsakssamlinga i Oslo. Noen havnet også på private hender, og disse er óg undersøkt av mynteksperter. Den yngste dateringen av myntene er 1070-årene. Det er derfor sannsynlig at skatten ble lagt i steinrøysa i Græsli i 1080-årene. Etter datidens priser var myntene trolig verdt 30-40 kyr.
[rediger] Kilder
- Tydal kommune (som har gitt tillatelse til å bruke stoff fra nettsida).
