Høyesterettsdommer
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Høyesterettsdommer er den alminnelige betegnelsen på en dommer som er ansatt i den øverste domstolen innen et rettssystem (Høyesterett). Høyesterettsdommer er normalt ansett som den mest prestisjefylte jobben man kan få som jurist, og de som får denne jobben må ha vist seg særlig kvalifiserte gjennom sin yrkeskarriere. Vanligvis tilstrebes det at dommerne i en høyesterett, i likhet med dommere i andre domstoler, skal ha en variert bakgrunn. Både jurister med bakgrunn i offentlig forvaltning, påtalemyndigheten og privat advokatvirksomhet bør således være representert.
[rediger] Norge
I Norge er det til enhver tid 19 høyesterettsdommere inkludert justitiarius. For å bli høyesterettsdommer må man i tillegg til de alminnelige krav som gjelder for dommere være fylt 30 år, og ha avlagt juridisk embetseksamen med «beste karakter» (laud). Høyesterettsdommerne er de offentlige ansatte juristene som tjener mest, og har for tiden en grunnlønn på tett oppunder 1 million kroner. Det har vært diskutert om lønningene likevel er for lave sett i forhold til hva det er mulig å tjene i privat sektor. Foreløpig er imidlertid den rådende oppfatning at faglig anerkjennelse og prestisje bør være nok for å tiltrekke seg de rette personene til jobben.
[rediger] Norske høyesterettsdommere per 1. januar 2007
- Tore Schei (justitiarius)
- Liv Gjølstad
- Ketil Lund
- Karenanne Gussgard
- Steinar Tjomsland
- Kirsti Coward
- Eilert Stang Lund
- Lars Oftedal Broch
- Hans Flock
- Magnus Matningsdal
- Georg Fredrik Rieber-Mohn
- Karin Maria Bruzelius
- Jens Edvin A. Skoghøy
- Karl Arne Utgård
- Ingse Stabel
- Ole Bjørn Støle (for tiden i permisjon)
- Toril Marie Øie
- Bård Tønder
- Clement Endresen
- Tone Sverdrup (konstituert 10.08.2006 - 08.04.2007)
