Hage
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En hage eller have er et avgrenset jordstykke hvor eieren har bestemt hvilke vekster eller andre naturlige ting som skal få plass der.
Ordet blir også brukt i sammensetninger som havnehage (innhegning for hest), kalvehage m. fl. Kontakt med andre kulturer har også gitt oss begreper som steinhage (Zen-inspirert) og vinterhage. I en barnehage «dyrker» man barn. Kolonihage og parsellhage er andre former.
I grønnsakhagen på landet dyrket man så mange av nyttevekster som tid og jordsmonn tillot. Der man hadde areal til det kunne større åkerarealer brukes til kålrot eller gulrøtter, mens kjøkkenhagen ga tilskudd av krydder og annet.
Frukthagen ble ofte samtidig tilleggsareal for høy, samtidig som ugresset ble lagt som kompost rundt røttene.
I urban sammenheng var villahagen ofte inngjerdet mot gate og naboer. Stakittgjerde var ingen hindring for en god prat, men nyttig hvis der oppsto krangel. Innafor var der orden, med blomsene i bed og gresset på plenen. Hadde man plass, sto gjerne et frukttre eller to der.
Større borettslag har ofte ingen hage, men et parklignende arrangement.
