Hans-Wilhelm Steinfeld

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Hans-Wilhelm Steinfeld (født 29. mars 1951 i Bergen) er en norsk journalist og historiker. Hans spesialfelt er Russland, hvor han har vært utenrikskorrespondent for NRK. Som journalist er Hans-Wilhelm Steinfeld blitt spesielt lagt merke til og anerkjent som en journalist i topp internasjonal målestokk for å ha fått de viktige politiske aktørene i tale. Særlig kjent er hans intervjuer med Gorbatsjov, Jeltsin og statsminister Rysjkov i perioden 1991-1994. Han er også kjent for å presentere bakgrunnsstoff for sin journalistiske dekning og trekke inn lengre historiske linjer. Som historiker har Hans-Wilhelm Steinfeld vært særlig opptatt av antisemittisme i et vidt perspektiv, og den faghistoriske debatten om marginalisering av nazismen. Han har mottatt Litauens frihetsmedalje for sitt journalistiske arbeid i forbindelse med det litauiske frihetsopprøret mot russerne i Vilnius i 1991.

[rediger] Personalia

Steinfeld er delvis av jødisk opprinnelse, og er gift med Julia Ferkis (1963-) som er datter av pressefotograf Emil Ferkis og tidligere utenlandssjef i ungarsk fjernsyn Maria Bartha. Hans-Wilhelm Steinfeld er bror av den kjente bergensadvokaten Dag Steinfeld.

[rediger] Utdannelse og karriere

Steinfeld avla examen artium i 1970 og ble cand. philol ved Universitetet i Bergen i 1977. Han studerte russisk og samfunnskunnskap og tok hovedfag i historie. Han hadde studieopphold i Oxford, Moskva og i Nord-Kaukasus hvor han forøvrig møtte Mikhail Gorbatsjov for første gang.

Steinfeld startet yrkeskarrieren i NRK Dagsrevyen i 1976. I 1980 fikk han sin første periode som korrespondent i Moskva som varte til 1984. I denne perioden fikk Steinfeld med seg slutten av Brezjnev-perioden, Andropovs tid og begynnelsen på Tsjernenkos korte periode som generalsekretær. Disse 4 årene var totalt sett preget av den stadig tiltakende kulde i den kalde krigen med «dobbeltvedtaket» og invasjonen i Afghanistan.

De neste 4 årene var Steinfeld utenriksreporter i Dagsrevyen med Øst-Europa som spesialitet.

Hans andre Moskva-periode som NRK-korrespondent varte i 6 år fra 1988. Dette faller sammen med de mest dramatiske endringer i nyere europeisk historie og gav på mange måter de mest krevende utfordringene i Hans-Wilhelm Steinfelds karriere til nå. Et av høydepunktene ble Steinfelds intervju med Jeltsin under statskuppet den 19. august 1991. Intervjuet ble sendt av BBC og Eurovisjonen i tillegg til NRK. Det blir hevdet at intervjuet nådde fram til Gorbatsjov som på det tidspunktet satt i fangenskap på Krim og at det dermed knyttet sammen den tidligere leder av Sovjetunionen og den kommende lederen av Russland under kuppet til Vladimir Ivashko i august 1991. Et mer dramatisk høydepunkt fant sted tidligere samme år i Vilnius i Litauen. Om morgenen søndag den 13. januar våknet mange NRK-lyttere opp til Steinfelds unike reportasje fra kampen mellom sovjetiske militærstyrker og sivile litauere som demonstrerer for litauisk uavhengighet i Vilnius. TV-bygget blir besatt av militærtroppene, 14 blir drept og et stort antall skadet. Steinfeld var en av de få journalistene som var øyenvitne til hendelsen og kunne rapportere fra området der kampene pågikk.

I perioden 1994 til 1999 var Steinfeld programleder, medredaktør, assisterende nyhetssjef og nyhetsredaktør i NRK og også sjef for NRK Dagsrevyen.

I forbindelse med Kosovokrigen og krigen mellom Nato og Serbia i 1999 var Steinfeld stasjonert på Balkan.

Steinfelds tredje Moskva-periode (2000-2003) foregikk uten større dramatikk i hans reportasjer.

Etter 2003 har han arbeidet i NRK radio, bl.a. som programleder av Dagsnytt Atten. Hans siste høydramatiske reportasje kom i NRK radio klokken 11 den 26. desember 2004 da han skildret sin og sin families flukt fra flodbølgen som nettopp hadde truffet flere land i Asia, bl.a. Thailand der familien ferierte.

[rediger] Omstridt kronikk

Steinfelds påstander om Polens fascistoide fortid og antisemittisme, i forbindelse med at han skrev om påståtte polske nazister i Lviv-regionen i Ukraina, har gjort ham kontroversiell i Polen i begynnelsen av 2005, og en artikkel på NRKs hjemmesider (se [1]) førte til at den polske utenriksministeren har utpekt Norge som et land som «forfalsker historien», mens Steinfeld har fått hundrevis av hat-epost og blir skjelt ut i polsk presse. Steinfeld kommenterte til norsk presse at polakkenes reaksjon minnet om dårlig samvittighet. Senere har Polens ambassadør i Norge presisert i et debattinnlegg i Aftenposten at det utenriksministeren sa var «I land som USA, Canada, Italia og Norge er det for tiden vanskelig å få gjennomslag for den historiske sannhet», og at det spesifikt ble siktet til bruken av betegnelsen «polske konsentrasjonsleirer». Samtidig minnet ambassadøren om at Polen var det landet som først fikk lide under Nazityskland, at seks millioner polske borgere, hvorav 3,4 millioner jøder, ble drept, og at den polske undergrunnsstaten straffet angiveri mot jøder med døden. Polen var dessuten det eneste land i Europa som opprettet en hjelpeorganisasjon for jøder.

Førstelektor i polsk språk og litteratur, Ole Michael Selberg, har imøtegått deler av Steinfelds dokumentasjon av påstandene om eksistensen av polske nazister i dagens Lviv. Selberg mener at TV-reportasjer om nasjonalistiske kampgrupper Lviv-regionen fra 1994 ikke identifiserer noen som etniske polakker. Det samme skrev utenriksredaktør Nils Morten Udgaard i sin kronikk, som sterkt kritiserte Steinfeld for hans kildefusk i Aftenposten. Steinfeld har tre ganger i 2005 blitt innklaget til Pressens faglige utvalg i forbindelse med påstander om polsk nazisme uten at klagene har ført fram. I den ene saken kom utvalget likevel med kritikk fordi de mente Steinfeld gikk svært langt i sin utlegning av kildebeskrivelser om hva som angivelig skulle ha skjedd i de tidligere polske områdene i nåværende Ukraina under annen verdenskrig. Den Polske forening i Norge har gått sterkt ut mot Steinfelds kronikk. Foreningen har samlet kommentarer fra flere ledende eksperter på holocaust, polsk og jødisk historie, som reagerer på beskyldinger fra Steinfeld, og har laget et nettsted (se [2]) som underbygger dette, riktignok kun med kommentarer fra en side i debatten. I norske media har ingen anerkjente norske historikere trukket Steinfelds faglige integritet i tvil når det gjelder historiske fakta i den nevnte kronikken.

[rediger] Priser

Skandinaviska Journalistpriset (1989)
Narvesenprisen (1990)
Cappelenprisen (1990)
Peer Gynt-prisen (1991)
Ærespris Litauens journalistforbund (1992)
Litauens frihetsmedalje (1992)

[rediger] Bibliografi

Bakgrunnen og forutsetningene for kollektiviseringen av det nordkaukasiske kornområdet i Sovjetunionen 1927-1930 (1976)
Arven etter Bresjnev (1982)
Istid i Moskva (1984)
Tøvær i øst (1986)
Nærbilder fra et politisk jordskjelv (1990)
Tilbake til Europa (1991)
Fremover mot fortiden (1993)
Fedrenes arv (1996) - roman
Solsikker på Balkan(1999)
Frihetens bitre tiår (2001)