Hans Ross
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hans Matthias Elisæus Ross (født 14. april 1833 i Holum, Mandal, død 16. juli 1914 i Kristiania) var en norsk teolog, ordbokredaktør, nynorskforkjemper og statsstipendiat.
Ross var prestesønn, ble student i 1949 og cand.theol. i 1852. Han arbeidet deretter som lærervikar, studert tysk i Tyskland 1856-57, engelsk i England 1859-60 og underviste i språk ved skoler i Christiania.
Etter sitt første møte med Ivar Aasen i 1857 fant Ross sin livsoppgave i å videreføre og utvide Aasens ordboksverk. Fra 1867 til 1888 samlet han ordtilfang, og han la vekt på å dokumentere ordene i sin kontekst av setningsbygging og grammatikk. Hans hovedverk Norsk ordbog, tillæg til 'Norsk ordbog' av Ivar Aasen utkom i hefter fra 1890 til 1895.
Ross' dialektprøver ble publisert som Norske bygdemaal i 17 bind, 1905-1909. Hans målpolitiske program ble uttrykt blant annet i Maalreisningen her hjemme, belyst fra utlandet (1878) og i Race. Nation. Sprog (1909).
Ross ble statsstipendiat i 1877, etter å ha hatt stipend noen år tidligere. Han var medlem av Vitenskapsakademiet fra 1892. Han deltok i stiftelsen av Det norske samlaget i 1868 og være æresmedlem fra 1897. Han var ugift.
[rediger] Litteratur
- Kjell Venås i Norsk biografi leksikon.
