Hardangerkutter
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hardangerkutter er betegnelsen på en lokal variant av båttypen kutter, som særlig ble bygd i Hardanger og Sunnhordland. Hardangerkutterne skiller seg fra mørekuterne ved mer utlagt hekk, flatere bunn og mer langsmal skrogform. Mange kuttere ble innført fra England, og var et forbilde for de norske skipsbyggerne. Det var også båtbyggere i Norge som mottok stipend og ble sendt til Holland for å lære å byggeslupper slik de bygde der.
De eldre norske kutterne, eller sluppene som de også ble kalt i Hardanger/Sunnhordland, var fra gammelt av «drøye» i skroget, men etter hvert ble de smalere akter, og til slutt også smekrere i baugen.
Spesielt for Sunnhordland og Hardanger i den siste tiden var at de ble bygd for rask seilas, «sildasegling» i motsetning til for eksempel mørekutterne, som ble bygd for å tåle grovere sjø, med brattere hekk og mer spring, og kunne være rundere i formen. I Sunnhordland og Hardanger var hovedtrekkene at hekken lå mer utover og bunnen/bunnreiset var flatere og mer langstrakt. Ulempen ved disse skrogene var at de slo mer både foran og akter i grov sjø.
De fleste hardangerkutterne ble bygd i Sunnhordland. Noen av de mest kjente stedene er Ølve, Rosendal, Sunde, Halsnøy, Sagvåg og Jondal. De ble også bygd fartøyer på andre steder der man hadde tilgang på materiale og fagfolk til å lede arbeidet.
