Slupp
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Slupp er et lite seilskip, ofte med én, to-delt mast, gaffelseil og tre forseil. Den har permanent baugspryd eller klyverbom. Sluppen ble i store trekk bygd og rigget som en kutter, men var mindre enn denne.
I distriktet Sunnhordland / Hardanger var også ordet slupp brukt om fartøy som og ble rigget med to master. Folk fra Sunnhordlandsdistriktet har fått stipend for å reise til Holland å studere hvordan hollenderne bygde disse seilsskipene. De tidlige sluppene hadde bare en mast, men etter hvert som de ble bruk i Nordsjøfiske ble alle bygd eller rigget med 2 master. Noen få var rigget med "stengerigg", en todelt mast som kunne taes ned, og klyverbom som kunne taes inn. De eldre sluppene kunne ha optill 4 råseil men i senere tid var det vanlig med en breifokk og noen få hadde rå toppsegl. Senere ble nesten alle rigget med "pålemast". Når motoren ble innført endret betegnelsen seg til kutter, motorkutter.
Forskjellen på kutter og slupp gikk ofte på skroget, hvor smekkert det var, riggen var stort sett lik.
Slupp brukes også i sjømilitær terminologi og betegner da en mindre skipsbåt (evnt. med motor) for personbefordring. En slupp er mindre og lettere enn en barkasse.
I moderne seilsport og seiling er slupp en båt med en mast, hvor man har et forseil og et storseil, med mulighet for spinnaker.