Hedenske filosofer
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hedenske filosofer kalles alle de filosofer som ikke bekjenner seg til kristendommen og gir uttrykk for dette i sin filosofi.
I praksis brukes betegnelsen på de greske og romerske filosofer som levde før kristendommen var alminnelig innført. En vil derfor kunne regne opp disse ved å ta for seg samtlige antikke filosofer og så merke av de av dem som ikke var kristne; det vil si de fleste.
Av viktige hedenske filosofer må en først og fremst nevne Aristoteles og Platon. Grunnen til at disse ble viktige i (den kristne) middelalderen, var at kristendommen og Bibelen ikke gav svar på alt. En vendte seg derfor til disse filosofene, da en fant at de gav mange svar på de spørsmålene man stilte seg, som man syntes lød fornuftig og klokt. Deres skrifter ble da betraktet som et supplement til det som stod i Bibelen. Ofte gjaldt dette vitenskapelige spørsmål hvor Bibelen ikke gav svar, og hvis den gjorde det, var dens svar likevel ufornuftige.
I konflikter mellom vitenskap og religion har disse ikke-kristne filosofene nok spilt en stor rolle, da slike stridigheter blusset opp gjentatte ganger i løpet av middelalderen.
Dette tilspisset seg i senmiddelalderen, da Den katolske kirke og kristendommen hevdet det geosentriske verdensbilledet, mens tenkere og filosofer som Kopernikus, Giordano Bruno og Galileo Galilei hevdet det heliosentriske verdensbilledet.
Denne konflikten mellem tro og viten har nok vært medvirkende årsak til at vi fikk Reformasjonen, der Protestantismen spaltet seg av fra Katolisismen.
- Se også Hedendom.
