Heks
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Heks (av tysk hexe) er en betegnelse på en (kvinnelig) utøver av trolldom (skademagi). Ordet brukes i overført betydning også om stygg, ond kjerring og tidligere også om en intrigant eller lunefull kvinne.
Betegnelsen heks brukes idag på norsk også om medlemmer av moderne «heksebevegelser», som «wicca».
En av måtene "hekser" ble henrettet på var ved brenning. Man kunne bli kastet på sjøen, bunnet fast, sank man ble man ansett som uskyldig. Fløt du var du heks. Det vil si at hvis du snakket til deg selv, hadde svart katt, snakket mye med katter osv. og noen syns dette var merkelig kunne du risikere å dø! Hekseprosessene var i Norge mest utbredt fra 1570-årene til 1695, og 307 mennesker er det dokumentert ble henrettet for hekseri her til lands.
[rediger] Etymologi
En går ut fra at ordet stammer fra mellomhøytysk Hecse som på sin side stammer fra gammelhøytysk Hagzissa og gammelengelsk Haegtesse (se også Haugtussa). Forstavelsen hag kommer av hegn (heks har altså samme opprinnelse som hekk), zissa eller tesse antakelig fra gammelnorsk tysja, en god ånd. Opprinnelig kan det altså ha vært en betegnelse på en ånd som vernet om innhegninger.
I Norge kom betegnelsen i bruk blant de lærde ca. 1700, etter at hekseprosessene var over. Den vanlige betegnelsen på utøvere av skademagi, både i lovverket (til 1842) og i dagligtale, var trollfolk, trollkvinne,-kjerring eller -kone og trollmann, heksemester eller trollkar. «Heks» kunne på dansk tidligere også brukes om menn, selv om det var sjeldnere.
[rediger] Se også
[rediger] Eksterne lenker
- Artikkelen Heks i Ordbog over det danske sprog'
- Artikkelen «Häxa“ i Svenska Akademins ordbok
- Om hekser og gudinner på nettsidene til Jan Bojer Vindheim.
- Lenkesamling om trolldom, hekser og hekseprosesser, ved Universitetet i Tromsø.
- Om hekseforfølgelsene i blant annet Finnmark