Henoteisme
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Henoteisme (gresk hen - en og theos - gud) er et religionsfenomenologisk begrep. Religionshistorikeren Max Müller innførte begrepet i 1867. Det anvendes der hvor en guddom får udelt oppmerksomhet, uten at andre guder benektes. I hinduismen kan en hindu/hindufamilie ha en utvalgt gud som de tilber og ser på som sin personlige.