Hinduisme
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Dette er en av flere artikler om Hinduisme |
|
 |
|
| Hinduisk mytologi | |
|---|---|
| Shiva · Vishnu · Brahma | |
| Sita · Kali · Sarasvati · Krishna | |
| Lakshmi · Ganesha · Hanuman · Rama | |
| Shanghyang Widi Wasa | |
| Hinduiske skrifter | |
| Vedaer · Rig Veda | |
| Bhagavad Gita · Upanishadene | |
| Ramayana · Mahabharata | |
| Hinduiske lærere | |
| Ramakrishna · Vivekananda | |
| Sri Aurobindo | |
| A.C. Bhaktivedanta Swami Prabhupada | |
| Maharishi Mahesh Yogi | |
| Hinduisk tro | |
| Reinkarnasjon ·Mantra · Moksha | |
| Om ·Holi ·Vedanta · Brahman | |
| Karma · Maya ·Samsara Dharma | |
| Kali Yuga · Frelse | |
| Hinduisme i praksis | |
| Puja · Tantra · Yoga | |
| Hindutempel · Hindukalender | |
| Prambanan · Ayodha · | |
| Sanatan Mandir Sabha | |
|
Svastika er et gammelt tegn som i hinduismen brukes mye som lykkebringer og solsymbol. |
|
Hinduismen er verdens tredje største religion med rundt 1000 millioner tilhengere, hvorav de fleste lever i India, mange også i nabolandene Nepal, Pakistan og Sri Lanka. [1]
Hinduismen regnes som verdens eldste hovedreligion, men er på mange måter et konglomerat av religiøse grupper med svært ulike holdninger. Buddhisme, Jainisme og Sikhisme er religioner som har sprunget ut av samme religiøse miljø som hinduismen.
Innhold |
[rediger] Hovedtrekk
Hinduismen har utviklet seg over en lang tidsperiode fra en mengde lokale kulter og trosformer. Det er mulig å hevde at hinduismen ikke er en enhetlig religion, men et fellesnavn for de religiøse tradisjonene på det indiske subkontinentet. Dette mangfoldet omfatter et bredt spektrum av tro og praksis; det finnes både monoteistiske, polyteistiske og ateistiske utgaver. De mytologiske fortellingene finnes også i et stort antall varianter.
I de fleste former for hinduisme kalles den grunnleggende guddommelige kraft Brahman. Denne grunnkraft kan iføge en vanlig inndeling vise seg i tre andre guddommelige hovedformer: Brahma(skaperen), Vishnu(opprettholderen) og Shiva (ødeleggeren). Brahma må ikke forveksles med Brahman. Brahma er en gud, mens Brahman er selve gudskraften som styrer alt guddommelig i verden. Ingenting er sterkere enn Brahman, unntatt kanskje det hinduiske Dharma. Dharma er en kraft som også kalles "livsregelen" [trenger referanse]. Mens Brahman styrer alt guddommelig i verden, styrer Dharma alt det andre som fysiske lover, naturlover og logiske ting.
Hinduisk mytologi og praksis deles gjerne i tre hovedretninger: vaishnavatradisjonen omfatter de mange mytene som handler om guden Vishnu og hans inkarnasjoner som (Rama, Krishna) osv.; den andre hovedgruppen, shaivittene, omfatter myter rundt guden Shiva og hans kone Parvati, mens den tredje hovedstrømningen knyttes til den store Gudinna, kjent under navn som Kali, og Durga. Også innen Shaivismen og Vishnuismen dyrkes gudinner, men de oppfattes der gjerne som underordnet en mannlig motpart.
Hinduismen er mest utbredt i India og naboland som Nepal og Bangladesh, tidligere også i blant annet Burma, Malaysia og Indonesia. Hinduismen dominerer fortsatt på den indonesiske øya Bali. Det britiske imperiet fraktet indiske arbeidere til mange land, og det finnes derfor hinduiske kolonier i land som Trinidad og Sørafrika. I vesten er det mange hinduiske immigranter i Storbritannia, Canada og USA.
Det finnes også i mange vestlige land et lite antall tilhengere av hinduiske misjonsbevegelser som ISKCON (Hare Krishna).
[rediger] Hellige skrifter
Hinduismen har et stort antall hellige skrifter, mange av dem svært gamle. Skriftene deles inn i to klasser; de som er blitt åpenbart (shruti) og de som huskes (smrti).
De vediske tekstene som blir kalt for shruti (åpenbart) utgjør et felles trosgrunnlag for alle hinduer. Men de vediske skriftene beskriver ulike veier som vil føre frem til moksha frigjøring fra det evige kretsløpet av død og gjenfødelse. De åndelige disipliner som med et fellesnavn kalles yoga har nær tilknytning til vedisk religion, men praktiseres ikke bare av hinduer.
Det finnes også en mengde andre hellige skrifter, opprinnelig muntlige tradisjoner, som Upanishadene og de store episke fortellingen Mahabharata og Ramayana.
Det varierer både fra sted til sted og fra person til person hvordan hinduisk tro blir praktisert. Det har vært vanlig å ha et tolerant syn på forskjellige former for tilbedelse, og ofte har man et åpent syn på andre religioner. "Ekam sad vipra bahudha vadanti" Rigveda (Det eksisterende er ett, men de vise gir det ulike navn).
[rediger] Kaster
Hindusamfunnet deles tradisjonelt inn i fire klasser som kalles varnaer ("farger"). opprinnelig kan dette ha vært en inndeling basert på yrker, men det har utviklet seg til et system basert på avstamning som regulererer mange sentrale aspekter av hinduenes liv; yrkesvalg, ekteskapspartner, sosial rang og mye annet.
I vedaene nevnes fire hovedkaster:
- Brahminer (prester og lærerer)
- Kshatriyaer (konger og krigere)
- Vishyaer (bønder og forretningsfolk)
- Shudraer (tjenere og kroppsarbeider)
Disse fire hovedgrupperingene er i det moderne Sørasia splittet opp i hundrevis av underkaster. Kastene regulerer livet på landsbygda i detalj, men har også stor betydning i de moderne byene. I tillegg til de egentlige kastene kommer en stor gruppe som kalles de kasteløse, som står utenfor hinduenes sosialae system, men som kanskje utgjør så mye som 25% av Indias befolkning. Også en rekke stammefolk i ulike deler av Sørasia står utenfor kastesystemet.
Islam, buddhisme og kristendom skal i prinsippet ikke anerkjenne eksistensen av kaster, men systemet videreføres likevel i praksis også blant disse religionenes tilhengere.
Det foregår en løpende debatt om hvorvidt kastesystemet er en viktig del av hinduismen, eller en foreldet sosial struktur. Mange moderne hinduer har tatt skarp avstand fra kastesystemet, heriblant M.K. Gandhi, Ramakrishna og B. R. Ambedkar.
[rediger] Historie
Hinduismens hellige tekster kan spores helt tilbake til år 1500 f.Kr. På den tid kom Aryafolket til Indusdalen nord i dagens India og Pakistan, og møtte den allerede høyt utviklete Induskulturen. Fra dette møtet oppstod det en ny religion som var en blanding av Ariernes religion og religiøse forestillinger fra Induskulturen, og ble til det som kalles Vedisk religion.
Fra denne tiden kjenner vi Vedaene. Disse inneholder hymner til gudene. Disse tekstene er de eldste av de hinduistiske hellige tekstene, og kanskje de eldste religiøse tekstene i verden. Den vediske religionen tok som mål å hindre kaos i verden, derfor måtte gudene blidgjøres med ofringer. Det var svært viktig å utføre disse ritualene på riktig måte. Derfor ble det skrevet ned nøye beskrivelser av ritualene, og detaljer på hvordan de skal gjennomføres. Disse tekstene ble antakelig utformet før år 1 000 f.Kr., og nedskrevet på sanskrit mellom 800 og 500 f.Kr.
[rediger] Shramanismen
Rundt år 500 før vår tid oppsto det såkalte shramanistiske miljøet i Nordindia. Religiøse asketer søkte ut i skogene og ødemarka for å meditere og praktisere yoga. I det miljøet som slik oppsto utviklet det seg helt nye religiøse retninger som Buddhismen og Jainismen. Også hinduismen ble kraftig påvirket og i skrifter som aryanakaene og upanishadene kommer grunnleggende nye forestillinger til syne innenfor den vediske tradisjon.
Shramanistene reagerte mot formalismen i vedisk religion, særlig mot brahminenes (prestenes) sentrale rolle i religionsutøvelsen. De ønsket at religionen skulle dreie seg mer om det indre hos mennesket, heller enn det ytre. Derfor ønsket de å søke innover i seg selv, framfor å ofre til gudene.
Upanishadene er religiøse tekster utviklet i dette miljøet, og er nedtegnet rundt år 700 - 500 f.Kr. Disse tekstene bringer erfrainger fra yoga og meditasjon inn i hinduismen. Ideene om karma og gjenfødelse, med den tilhørende løsrivelsen fra gjenfødelsen, dukker også for første gang opp i disse tekstene.
Rundt år 500 e.Kr. ble en rekke av de sentrale fortellingene om gudene nedskrevet på sanskrit. Purana-tekstene, som de kalles, inneholder fortellinger om de viktigste gudene, som Brahma, Vishnu, Krishna, Rama og Shiva.
[rediger] De episke fortellingene
De store indiske episke fortellingene Ramayana og Mahabharata fant sin form i de siste århundrene fKr. Disse massive tekstene innholder et vell av fortellinger og legender om mytologiske skikkelser og dagligliv i prehistorisk tid.
Teksten omfatter også lange partier med filosofiske refleksjoner, framstillinger av hinduismens grunnbegreper og forklaringer av moral og styresett.
Hinduismens mest kjente hellige tekst, Bhagavadgita, er en del av verket Mahabharata.
[rediger] Verdensbilde
De hinduiske verdensbildene utgår ofte fra en evig og uforanderlig Gud opphøyd over alle personlige egenskaper (brahman). Guddommen er også personlig og representeres av blant annet Brahma, Vishnu og Shiva eller gudinner som Durga, Kali og Sarasvati. En viktig del av den hinduiske religion er troen på reinkarnasjon der sjelene fødes på nytt som nye skapninger i et kretsløp (samsara). Frigjørelsen (moksha) fra denne prosess er hinduismens mål og det oppnås gjennom å bryte den karmiske prosessen av lyst og lidelse som hele tiden holdes vedlike av gjerningene.
[rediger] Ritualer
Det er vanlig at man utfører ritualer til ære for gudene. Det skjer ofte i hjemmene og kan omfatte at man setter frem mat. En annen viktig del av hinduistenes religiøse liv er at man følger skikker har å gjøre med overgangsfasene i livet. Mange steder feires også spesielle høytider i året. De som tjener som prester i religionen kalles brahminer. Religionen er også kjent for sine religiøse lærere som kalles guruer.
