Henryk Grossmann
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Henryk Grossmann (født 1881 i Kraków, død 1950 i Leipzig) var en polsk-tysk økonom og en sentral tenker innen den såkalte Frankfurtskolen på 20-tallet.
Han ble født i en velstående jødisk familie i Kraków, da i Østerrike (del av Østerrike-Ungarn), og studerte jus og økonomi i Kraków (Uniwersytet Jagielloński) og Wien (Universität Wien). Her studerte han bl.a. under Eugen von Boehm-Bawerk og Carl Grunberg. I løpet av første verdenskrig ble han kommunist, og etter revolusjonen i Russland var han en ivrig tilhenger av regimet i Sovjetunionen. I 1924 ble han midlertidig arrestert av ennå uoppklarte grunner i sammenheng med hans politiske legning. Etter å ha blitt sluppet fri forlot han Polen i 1925, og ble knyttet til Institut für Sozialforschung i Frankfurt. Etter at Max Horkheimer overtok ledelsen av instituttet, ble Grossmann imidlertid kritisk til det han så som en degenerering til ikke-marxisme eller endog anti-marxisme innen Frankfurtskolen. Han forlot Tyskland etter Hitlers maktovertagelse i 1933, først flyktet han til Paris og senere til New York (via Storbritannia) der han levde mellom 1937 og 1949. Han vendte tilbake til Tyskland i 1949 da han ble professor i politisk økonomi i Leipzig, da i DDR. Han var da imidlertid akademisk forholdsvis isolert.