Østerrike-Ungarn
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Die im Reichsrat vertretenen Königreiche und Länder und die Länder der heiligen ungarischen Stephanskrone
|
|
| Kongerikene og landene representert i Riksrådet og Den hellige ungarske Stefanskrones land (Østerrike-Ungarn) | |
 |
 |
| Flagg | Riksvåpen |
| Offisielle språk | I Cisleithania: Tysk og minoritetsspråk, i Transleithania: ungarsk og latin |
| Hovedstad: | Wien |
| Styreform: | Keiserrike og kongerike |
| Statsoverhode: | Keiseren av Østerrike, kongen av Jerusalem, Ungarn etc. |
| Statskirke: | Romersk-katolsk |
| Valuta: | Gylden, Krone |
| Areal: | 680 887 km² |
| Befolkning: | 48 592 000 (1907) |
| Eksisterte: | 1867-1918 |
| Geografisk plassering: | |
 |
|
Østerrike-Ungarn, dobbeltmonarkiet, eller Kaiserliche und Königliche Monarchie, er benevnelsen på den stat som bestod av keiserriket Østerrike og kongedømmet Ungarn, som var forent i en personalunion i årene 1867-1918. Det fulle offisielle navnet lød Die im Reichsrat vertretenen Königreiche und Länder und die Länder der heiligen ungarischen Stephanskrone.
Bakgrunnen for dannelsen av denne personalunionen var et kompromiss mellom tyskerne i Østerrike-Böhmen og madjarene i Ungarn. Selv om tyskerne utgjorde mindre enn halvparten av befolkningen i Østerrike og madjarne tilsvarende i Ungarn, hadde de to gruppene kontroll over de andre folkeslagene i områdene, nemlig i Østerrike slovenere, tsjekkere, polakker og rutenere og i Ungarn slovakere, kroater, serbere og transsylvanere.
Den østerrikske og ungarske delen av personalunionen var ellers likestilte, de hadde sin egne parlamenter og forfatninger og brukte sine egne språk, og blandet seg ikke i hverandres anliggender. De var knyttet sammen kun gjennom sin felles hersker.
Til den østerrikske delen, Cisleithania, hørte de habsburgske arvelandene, Böhmen, Mähren, syd-Schlesien, Galizien og Lodomerien, Bukovina, Salzburg, Istria og Dalmatia. Det egentlige Ungarn, som inkluderte det nåværende Slovenia, utgjorde sammen med Siebenbürgen (Transilvania), Slovenia og Kroatia den ungarske delen av riket. Bosnia-Hercegovina var fra 1908 et felles område, et såkalt kondominium, for Østerrike og Ungarn.
Etter første verdenskrig, der Østerrike-Ungarn var på den tapende side, ble keiserriket splittet opp. Østerrike, Ungarn, og Tsjekkoslovakia ble nye stater bestående utelukkende av det gamle territoriet til Østerrike-Ungarn, mens resterende ex-områder kom under Kongeriket av serbere, kroater og slovenere (senere Jugoslavia), Romania og Polen.
[rediger] Se også
