Herøy kirke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Herøy kirke | ||
| Generelt | ||
| Byggeår: | 1918 | |
| Arkitektur | ||
| Arkitekt: | O. Havnæs | |
| Materiale: | Tre | |
Herøy kirke er en stenkirke på øya Sør-Herøy i kommunen Herøy i Nordland, på Helgeland. Den er fra 1100-tallet og den største av de såkalte «triangelkirkene» i området med romansk utforming; de andre er Dønnes kirke og Alstahaug kirke. Til forskjell fra disse, har Herøy kirke apsis (halvrundet hvelvet tak), og ikke løkkuppel.
Funn fra jernalder antyder at kirkens område har vært tidligere gudehov. I eldre tid var her leidang tilknyttet, der båter og bønder ble samlet til forsvarsmessig aktivitet. En tid var Herøy maktsentrum i Hålogaland og kirken kan da ha vært den viktigste i Nordlandene.
Et krusifiks fra 1300-tallet er ved Historisk museum i Bergen. Den største lysekronen ble i 1655 gitt av Margrethe Pedersdatter og Jesper Hansen, og en mindre i 1715 av Rasmus Angell. Presten Petter Dass var født i kommunen, og virket i Herøy kirke i sine unge år. Han skjenket da endel kirkesølv, alterkalk, disk og brødeske. Altertavlen og prekestol fra 1764 er malt av Gottfried Ezekiel.
Skip, våpenhus og tårn ble endret ved påbygging i 1880. Døpefont i tre tilkom i 1914, utført av Andreas Nilsskog, med motiver fra Jesu liv og Norrøn mytologi. En restaurering ble gjennomført i 1960, med nytt orgel bygget av Brødrene Torkilsens Orgelbyggeri (15 stemmer, to manualer med elektrisk traktur). Under restaureringen ble også en større myntbeholding avdekket, fra kong Sverres tid, i tillegg til Maren Falchs grav (mor til Petter Dass). Det nå restaurerte steinalter med fem innhogde kors var frem til da, dørhelle.
Kirkejubileet i 1999 feiret de tre middelalderkirkene på Helgeland.
