Schleswig-Holstein

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Schleswig-Holstein
Slesvig-Holsten

Flagg	Riksvåpen
Motto	Up ewig ungedeelt «for evig udelt» (nedertysk)
Offisielle språk	Høytysk
Hovedstad:	Kiel
Styreform:	Republikk
Nasjonalsang:	Wanke nicht, mein Vaterland
Statsminister:	Peter Harry Carstensen (CDU)
Areal:	15.776 km²
Befolkning: Tetthet	2.777.000 (1999) 176/km²
Geografisk plassering:

Schleswig-Holstein (skandinavisk navn Slesvig-Holsten, nedertysk Sleswig-Holsteen) er den nordligste tyske delstaten. Historisk omfattet Slesvig-Holsten også Sønderjyllands amt i Danmark (Nord-Slesvig). De tidligere hertugdømmene Slesvig og Holsten var lenge i personalunion med Danmark og Norge, og er historisk og kulturelt svært nært knyttet til de skandinaviske landene, særlig Danmark. I dag har delstaten et areal på 15 776 km², og 2 777 000 (1999) innbyggere. Av disse har en minoritet dansk som førstespråk. Statsminister er Peter Harry Carstensen (CDU), som leder en CDU-SPD-koalisjonsregjering.

[rediger] Geografi

Schleswig-Holstein utgjør i Nord-Tyskland geografisk den sydlige del av halvøyen Jylland, og grenser mot Nordsjøen i vest, Østersjøen og Mecklenburg-Vorpommern i øst, Hamburg og Niedersachsen i syd og Danmark i nord. Kystlinjen tilsvarer 3,2 % av den samlede europeiske kystlinje.

Landskapet Schleswig-Holstein inndeles i, fra vest til øst, marskland, geest og bakkelandskap (med bl.a. Angeln og Holsteinische Schweiz). Den største floden er Ejderen (tysk Eider), og det høyeste punket er Bundsberg (168 m.o.h.). Østkysten er gjennom fjorder og bukter inndelt i landskapene Angeln, Schwansen, Dänischer Wohld og halvøyen Wagrien.

Historisk-politisk har Schleswig-Holstein det siste årtusen bestått av to deler, Slesvig og Holsten. Grensene mellom landskapene markeres av Ejderen og Levensau. Hertil kommer hertugdømmet Lauenburg (siden Kielfreden i 1815) og hansestaden Lübeck (siden 1937).

Nasjonalparken Schleswig-Holsteinisches Wattenmeer er den største nasjonalpark i Sentral-Europa.

[rediger] Demografi

Schleswig-Holsteins befolkning utgjør 2,82 millioner mennesker. Befolkningstettheten er den 6. tynneste i Tyskland. I delstaten lever både danske (hovedsakelig i Syd-Slesvig) og frisisiske (hovedsakelig ved den nordlige Nordsjøkysten) minoriteter. Ved slutten av annen verdenskrig tok Schleswig-Holstein imot et stort antall flyktninger fra de tyske østområdene, særlig fra Pommern.

[rediger] Språk

Høytysk (standardtysk) er offisielt språk i staten. I tillegg finnes nedertysk, dansk, frisisk og sønderjysk (plattdansk). Dansk og frisisk benyttes hovedsakelig i Slesvig. I kretsen Nordfriesland er geografiske skilt tospråklige.

Den sydøstlige del av landet var frem til 1100-tallet befolket av slaviske folk (vendere, senere i sin helhet assimilert i den tysk-danske befolkningen), noe som fremdeles kan ses på mange stedsnavn av slavisk opprinnelse (Lübeck, Eutin, Preetz, Ratzeburg)

[rediger] Religion

Schleswig-Holsten er i likhet med de skandinaviske land overveiende protestantisk. I 2000 tilhørte 63,8 % av befolkningen den evangelisk-lutherske kirke, mens 6,1 % var katolikker. Frikirkene har rundt 15 000 medlemmer, den danske kirken har rundt 6.800 medlemmer, 15 000 mennesker er muslimer og 1 800 jøder.

[rediger] Historie

Fra bronsealderen til vikingtiden utviklet det seg i dagens Schleswig-Holstein fire språk- og folkegrupper: Nordgermanske dansker (i Slesvig eller Sønderjylland), friser (i Nordfrisland), vestgermanske sakser (i Holsten) og slaviske obodriter (i Østholsten). Mellom 768 og 811 kom det stadig til konfrontasjoner mellom den kristne keiser Karl den Store og de hedenske nordgermanerne (skandinavene). I 811 ble det i en fredsavtale bestemt at Ejderen skulle være grense mellom Karolingerriket og Daneriket. Grensen mistet senere sin praktiske betydning, men eksisterte juridisk frem til det tysk-romerske rikes undergang i 1806 eller i 1864. Fra 1111 økte på begge siden av Ejderen selvstendigheten, og grevskapene og senere hertugdømmene Schleswig og Holstein ble i likhet med så mange andre tyske fyrstendømmer etterhvert suverene stater. Samtidig var den politiske og økonomiske kontakt mellom områdene tett. På begynnelsen av 1200-tallet forsøkte den danske konge å innlemme Holstein i sitt rike, men mislyktes tross seier ved slaget ved Bornhøved som følge av motstand fra nordtyske fyrster. I 1386 ble Schleswig og Holstein første gang forent i våpen. Holsteins senere historie er preget av tallrike arvedelinger og hjemfall. I 1460 valgte adelen og borgerskapet etter schauenburgernes utdøelse på sverdsiden den danske konge Christian I, av det tyske fyrstehuset Oldenburg, til hertug. Dermed oppstod Schleswig-Holstein som de facto forent stat, selv om Slesvig ble et dansk og Holsten et tysk len. Personalunionen med Danmark varte til 1864, da hertugdømmene ble erobret av Preussen og Østerrike, og til slutt innlemmet i Preussen. Etter folkeafstemmningen i 1920 kom den nordlige del af Slesvig (Nordslesvig) tilbake til Danmark.

[rediger] Symboler

[rediger] Flagg

Flagget er en trikolor. Den øverste stripe er blå, den midterste hvit og den nederste rød. Farvene stammer fra våpenet. Flagget ble første gang brukt i 1840 da det i hertugdømmene var forsøk på å rive seg løs fra den danske kongens herredømme. Etter gjenopprettelsen av Schleswig-Holstein som stat ble flagget innført i 1949.

[rediger] Våpen

Schleswig-Holsteins våpen viser viser i dekster felt i gull to blå brølende over hverandre stående løver vendt mot sinister, og i sinister i rødt et sølv nesleblad. Løvevåpenet er Schleswigs våpen, neslevåpenet Holsteins. I Schleswigs «normale» våpen er løvene egentlig vendt mot dekster, men av «heraldisk courtoise» (høflighet) er løvene som følge av en forordning fra Otto von Bismarck i 1880-årene vendt mot det andre våpenet.

[rediger] Hymne

Schleswig-Holsteins nasjonalsang heter offisielt «Wanke nicht mein Vaterland», men omtales i alminnelighet som «Schleswig-Holstein meerumschlungen». Teksten er forfattet av Matthäus Friedrich Chemnitz og melodien komponert av Carl Gottlieb Bellmann.