Human-Etisk Forbund

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Human-Etisk Forbund (HEF) er et livssynssamfunn for human-etikere eller sekulære humanister. Forbundet hadde ved utgangen av 2005 ca. 67 000 medlemmer, og er størst av Norges tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke. Organisasjonen er landsdekkende med nær 120 lokallag og fylkeslag i alle fylker.

En hovedaktivitet er organisering og gjennomføring av seremonier og arbeid for livsynslikestilling. Forbundet har i dag nær 60 ansatte, hvorav omlag halvparten arbeider ved fylkeskontorene og resten i den sentrale administrasjonen (som holder til i Humanismens Hus, St. Olavsgt. 27 i Oslo).

Human-Etisk Forbunds hovedinntekter kommer fra offentlige tilskudd til medlemmene - en ordning som innebærer kompensasjon for (en del av) de skattemidler borgerne betaler til Den norske kirke - og medlemsavgift. Bare personer over 15 år kan bli medlem, selv om forbundet også mottar offentlig tilskudd for medlemmers barn (dersom medlemmene gir tillatelse til å søke om slikt tilskudd).

Forbundet utgir medlembladet Fri tanke (oppl. 54 000) og en nettavis.

Generalsekretær fra februar 2006 er Kristin Mile.

[rediger] Formål og aktiviteter

I forbundets vedtekter heter det blant annet:

«§1 Formål

Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet vil arbeide for å videreutvikle humanismen og bidra til at mennesker kan praktisere sitt humanistiske livssyn.

§2 Humanisme

Humanismen er et livssyn som baserer sin virkelighetsforståelse og etikk på menneskelig fornuft og erfaring, rasjonell og kritisk tenkning, følelser og medmenneskelighet. Humanismen er uten religiøse forestillinger.

Humanismen setter det selvstendige og ansvarlige menneske i sentrum. Humanismen har derfor som mål å gi alle mulighet til å utvikle selvstendighet, frihet og ansvar. I det humanistiske livssyn inngår en forpliktelse overfor menneskerettighetene som uttrykk for sentrale verdier og idealer. Menneskerettighetene er et godt vern for menneskelig verdighet og mangfold.»

Etter omfattende diskusjoner i organisasjonen fastsatte Human-Etisk Forbunds hovedstyre «Norsk humanistmanifest 2006» i november 2006. Manifestet utdyper formålsbestemmelsenes «definisjon» av det humanistiske livssynet og gir en kortfattet framstilling av humanismens grunnlag i dag, slik forbundet forstår dette^[1].

Arbeidet for livssynsmessig likestilling står sentralt i forbundets virksomhet. En viktig del av dette arbeidet består i å argumentere for avvikling av statskirkeordningen. Forbundet har ved flere anledninger fått lagt inn i Stortinget forslag til endring av Grunnlovens § 2. Gjennom den personlige oppnevningen av Bente Sandvig, mangeårig fagsjef i Human-Etisk Forbund, ble forbundet representert i Gjønnes-utvalget som utredet forholdet mellom staten og Den norske kirke, og som la fram sin utredning NOU: 2006: 2 Staten og Den norske kirke,^[2] for Kultur- og kirkedepartementet i januar 2006.

Forbundet har også konsentrert seg om livssynslikestilling i skolen og var sentrale i etableringen og utviklingen av «alternativt livssyn», et alternativ til kristendomsundervisningen som fikk stadig større oppslutning gjennom 70- og 80-tallet. Dette faget ble avviklet da KRL-faget ble etablert midt på 1990-tallet. Human-Etisk Forbund mente faget, som ble obligatorisk, krenket foreldrenes rett til å bestemme sine barns livssynsmessige oppdragelse. Forbundet anla sak mot staten, men tapte i alle norske rettsinstanser. Flere av de klagende foreldrene innklaget da Norge for FNs menneskerettighetskomité og i november 2004 ble komiteens avgjørelse kjent: De klagende foreldrene fikk medhold og Norge ble pålagt å gjøre endringer i faget.

Utdanningsminister Øystein Djupedal oppnevnte Bostad-utvalget i mai 2006 for å gjennomgå formålet for skoler og barnehager. Utvalget skal se på alle sider ved formålene, både med tanke på et mer helhetlig utdanningsløp og samfunnsutviklingen. Utvalget skal også vurdere dagens formålsparagraf. Human-Etisk Forbunds generalsekretær Kristin Mile er oppnevnt til utvalget.

Human-Etisk Forbund bidrar i den offentlige samfunnsetiske og livssynspolitiske debatten og avleverer også en rekke høringsuttalelser til relevante myndigheter.

Religionskritikken har også en sentral plass i forbundets virksomhet. Fra forbundets første tid var det kritikk av kristendommens dogmer og praksis som sto i fokus. I den senere tid har kritikk av islam, i sær i fundamentalistiske og politisert utgaver, fått en mer sentral plass.

Siden 1993 har Human-Etisk Forbund drevet Humanistisk aksjon for menneskerettigheter i u-land (HAMU). HAMU formidler innsamlede midler til bistands- og utviklingsprosjekter i India, Nepal og Uganda. Sentralt i arbeidet for å samle inn penger, er Frihetsaksjonen som gjennomføres hvert år, første gang i 2004.

Human-Etisk Forbund er knyttet til den internasjonale humanistbevegelsen gjennom medlemskap i International Humanist and Ethical Union og European Humanist Federation.

I tillegg til medlemsbladet Fri tanke utgir forbundet Humanist som er et tidsskrift for livssynsdebatt. Forbundet er også den største aksjonæren i Humanist Forlag.

Humanistisk ungdom

Landsmøtet i 2005 vedtok at det skal opprettes et eget humanistisk ungdomsforbund, fortrinnsvis innen fire år, og flere ungdomsgrupper er allerede i gang med arbeidet. HUG er ungdomsgruppa i Oslo.

International Humanist and Ethical Youth Organisation er den internasjonale humanistiske ungdomsorganisasjonen der Human-Etisk Forbund også er medlem.

Medlemmer og samarbeid med andre organisasjoner

Human-Etisk Forbund er en partipolitisk uavhengig organisasjon og har medlemmer og tillitsvalgte med politisk tilhørighet i alle partier i Norge, med unntak av Kristelig folkeparti. Likevel viser medlemsundersøkelser at sympatien med partier til venstre i det politiske spekteret er overrepresentert. Og i erkjennelse av at det er viktig å prege arbeiderbevegelsens livssynspolitikk ble Humanistiske sosialdemokrater stiftet av noen humanistiske arbeiderpartimedlemmer som også er aktive i Human-Etisk Forbund, i mars 2006. På tross av den «venstreorienterte» medlemsmassen har forbundet unngått å engasjere seg i spesielt venstreorienterte saker (som for eksempel mot EU og NATO, selv om dette har vært foreslått på noen landsmøter). Forbundets partipolitiske nøytralitet har likevel ikke forhindret klare standpunkter i en rekke samfunnsetiske spørsmål – og Human-Etisk Forbund har blant annet tatt avstand fra atomvåpen, engasjert seg for kvinnenes likestilling, homofiles rettigheter og flyktinger og asylsøkeres rettigheter, i tråd med forbundets forståelse av humanismen.

I tråd med engasjementet for full livssynsfrihet og livsynsmessig likestilling, var Human-Etisk Forbund en av initiativtakerne til livssynsdialogen i Norge på 1990-tallet. Denne aktiviteten resulterte i dannelsen av Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, hvor Human-Etisk Forbund har vært aktivt med siden starten.

I tillegg til de nevnte internasjonale medlemskap, er Human-Etisk Forbund også med i en rekke norske organisasjoner, blant annet:

NGO-forum for menneskerettigheter
Forum for Utvikling og Miljø
Norsk Organisasjon for Asylsøkere

[rediger] Seremonier

Allerede før forbundet ble dannet hadde Kristian Horn tatt initiativ til Borgerlig konfirmasjon (første gang gjennomført i 1951). Etter hvert har forbundet også etablert seremonitilbud for gravferd og navngivning: Humanistisk gravferd og Humanistisk navnefest. Fra 2005 har også forbundet hatt rett til å forestå vigsler.

På landsmøtet i 2005 ble det vedtatt å endre navnene på alle de seremonier som Human-Etisk Forbund arrangerer, fra «Borgerlige» til «Humanistiske». Forbundets tilbud omfatter nå derfor:

Forbundet har tidligere fått avslag fra regjeringen Bondevik II på søknad om rett til å forestå partnerskapsinngåelser. Regjeringen Stoltenberg II har derimot endret en forskrift slik HEF vil kunne få godkjenning til å forestå slike etter 1. januar 2007, som det første livssynssamfunn i Norge.

Forbundets seremonier er tilgjengelige for alle som ønsker et seremonitilbud på et humanistisk grunnlag. Deltakelse i seremoniene innebærer ikke at man blir medlem i Human-Etisk Forbund (men av kapasitetsgrunner er det stilt krav om at minst én i brudeparet er medlem). Et voksende antall benytter de humanistiske seremoniene. I 2005 var det nærmere 11 000 konfirmanter. Det ble gjennomført 481 humanistiske vigsler i 2005.

[rediger] Historikk

Human-Etisk Forbund ble stiftet 9. april 1956 i Oslo. Initiativtaker var Kristian Horn, som også var styrets leder de første 20 år. Han utformet forbundets idégrunnlag. Forbundet hadde 254 medlemmer da det ble stiftet.

Fra 1966 ble det opprettet lokalavdelinger rundt om i landet. Landsmøtet, som er forbundets øverste myndighet, dannet i 1980 opptakten til en landsomfattende, representativ oppbygning av forbundet, med fylkeslag og lokallag under styring av et sentralstyre, hovedstyre fra 2005.

Forbundet markerte seg allerede fra starten i den offentlige debatten, men medlemstallet vokste langsomt. Først på 1970-tallet fikk forbundet flere enn 1 000 medlemmer og under den driftige Levi Fragells styreledelse passerte man 10 000 omkring 1980. Veksten har fortsatt siden og den var særlig sterk på 80-tallet. I 1981 trådte Lov om tilskott til livssynssamfunn i kraft, noe som ga Human-Etisk Forbund offentlige tilskudd per medlem (egentlig refusjon av «kirkeskatten»), formelt sett i samme størrelsesorden som de offentlige bevilgningene til kirkelige formål. Dette ga forbundet et solid økonomisk grunnlag for å profesjonalisere sin virksomhet. Den første generalsekretæren ble tilsatt i 1980. Det ble etter hvert etablert fylkeskontorer i alle fylker og den sentrale administrasjon vokste også jevnt.

I dag er Human-Etisk Forbund verdens største humanistiske livssynsorganisasjon.

Kristian Horn var opptatt av å demonstrere at det var mulig å etablere en etikk for et anstendig liv også for ikke-religiøse mennesker. Han og andre sentrale forbundsmedlemmer arbeidet iherdig med å vise at humanetikk eller humanisme var et fullgodt alternativ til de religiøst forankrede moralsystemene.

Likevel har religionskritikken hatt en sentral plass i Human-Etisk Forbunds virksomhet. I forbundets første tiår var det kritikk av kristendommens dogmer og praksis som sto i fokus. Mot slutten av 1980-tallet ble det kritiske søkelyset også satt på nyreligiøsitet og New Age-bevegelsen, og andre former for irrasjonalitet.^[3] I de siste årene har kritikk av islam fått en mer sentral plass gjennom forbundets advarsler mot i sær fundamentalistiske og politiserte utgaver av islam.

Til forbundets 50-årsjubileeum foreligger en faghistorisk framstilling av forbundets historie, nemlig Paul Knutsens Livet før døden. Human-Etisk Forbund 1956-2006.^[4] Den beskriver både sentrale sider ved den organisatoriske utviklingen og den livssynsmessige og livssynspolitiske utvikling av forbundet.

Generalsekretærer: