Hypoglykemi
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| ICD-10 kode: | E16.2 |
|---|---|
| ICD-9 kode: | 251.2 |
| DiseasesDB | 6431 |
| MedlinePlus | T1264 |
Hypoglykemi (gr. hypo + glyk + emi, for lite søtt i blodet) er en tilstand hvor blodsukkeret er for lavt. Blodsukker under 4 mmol/liter (70 mg/dl) anses for hypoglykemi. Dette kan skyldes sykdom eller bruk av legemidler. Sykdommer og tilstander som kan medføre hypoglykemi er diabetes (ved for høye doser av insulin eller antidiabetika, for lite mat eller større aktivitet enn ventet), hyperinsulinemi, og faste. Legemidler som kan medføre hypoglykemi er insulin og antidiabetika.
Symptomer på hypoglykemi varierer mellom ulike personer, men hos hver person inntrer hvert symptom ofte ved bestemte blodsukkernivåer og kan være en pekepinn på hvor alvorlig hypoglykemien er. Vanlige symptomer er skjelving, svette, tørst, sult, irritabilitet (til dels aggresjon), uklart syn, konsentrasjonsvansker og uklar tale (kan misforstås som alkoholpåvirket). Ved svært alvorlig hypoglykemi kan kramper og bevisstløshet inntre.
Alvorlig hypoglykemi kan medføre hjerneskade og må derfor behandles øyeblikkelig. En diabetiker med anfall må alltid antas å kunne ha hypoglykemi og behandles deretter. Behandling av hypoglykemi er sukkerholdig mat og drikke så lenge personen er i stand til å svelge, eventuelt plassering av sukker / sukkerbiter innenfor leppene og kinnene. På sykehus kan sukkervann gis som injeksjon eller infusjon.
På folkemunne kalles hypoglykemi ofte føling.
Det motsatte av hypoglykemi er hyperglykemi.
