Inhabilitet
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Inhabilitet (av nektende -in og habil) eller ugildhet (det motsatte av uhildet) betegner det å ha personlige interesser i en sak som skal behandles slik at man etter vanlig skikk ikke kan delta i behandlingen men må fratre sin stilling midlertidig, ihvertfall gi avkall på å utføre handlinger som kan påvirke utfallet av behandlingen. Inhabilitet som et juridisk begrep angir at dommer eller forvaltningsperson utfra sitt forhold til saken eller dens parter anses avskåret fra å delta i behandlingen av den. I en dommers tilfelle vil en settedommer i stedet bli oppnevnt og i tilfelle med en offentlig tjenesteperson en stedfortreder.
Inhabilitet kommer også til anvendelse i selskapssammenheng, og aksjeloven bestemmer at styremedlem eller administrerende direktør ikke har anledning til å delta i behandlingen av noe spørsmål der vedkommende har fremtredende personlige eller økonomiske interesser.
En generell regel er at man er inhabil dersom det foreligger spesielle forhold som er egnet til å svekke tilliten til vedkommendes upartiskhet
[rediger] Lovbestemmelser om inhabilitet
- Aksjeloven av 4. juni 1976 – § 8-11
- Domstolloven (Lov om domstolene av 13. august 1915) – § 106 flg.
- Forvaltningsloven av 10. februar 1967 – kapittel 2
[rediger] Kilder
- Landrø Marit Ingebjørg, Wangensteen Boye (red.): «Inhabil, ugild, uhild» I: Bokmålsordboka Oslo, Norsk leksikografisk institutt, Norsk Språkråd og Universitetsforlaget. (1986) ISBN 82-00-07667-9
- Wikstrøm Solveig (red.): «Inhabilitet» I: Caplex leksikon s. 488. Oslo, Cappelen. (2001) ISBN 82-02-18165-8
- Henriksen Preben (red.): «Inhabilitet» I: Aschehoug og Gyldendals Store Norske leksikon 3. utg. bind 7 Helm-Is. s. 503. Oslo, Kunnskapsforlaget. (1997) ISBN 82-573-0682-7
[rediger] Se også
- Tillit
- Korrupsjon
