Isokrates
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Isokrates (436–338 f.Kr.), gresk retoriker var en av de ti attiske talerne. På hans tid var han antagelig den mest innflytelsesrike retorikeren i Hellas og gjorde mange bidrag til retorikken og utdannelse gjennom hans lærergjerning og skrevne arbeider.
Gresk retorikk er vanligvis sporet tilbake til Korax av Syrakus som først formulerte et sett med retoriske regler i det 5.århundret f.Kr. Hans elev, Tisias, hadde innflytelse på utviklingen av retorikken i rettssalene, og ifølge noen gjenfortellinger var han læreren til Isokrates. Innen to generasjoner hadde retorikk blitt en viktig kunstart, dets vekst ble drevet fremover av sosiale og politiske endringer, som demokrati og domstolene.
Etterspørselen for trening i retorikk var så stor at et antall filosofer og lærere satte opp deres egne skoler for å trene talere. Blant disse var sofistene, som inkluderte lærere som Isokrates og Gorgias. Disse skolene viste seg å være lukrative forretninger, og senere trakk de til seg mindre ærefulle karakterer.
Isokrates sin profesjonelle karriere er sagt å ha begynt som logograf, eller en innleid skrivent av taler i rettsaler. Rundt 392 f.Kr. satte han opp sin egen retorikk-skole, og viste seg å være ikke vare en innflytelsesrik lærer, men en slu forretningsmann. Hans betaling var uvanlig høye, men han klarte å trekke til seg flere studenter enn noen andre skoler. På denne måten samlet han seg en betydelig formue.
På grunn av Platons angrep på sofistene, ble disse retorikk og filosofi-skolene etterhvert sett på som uetiske og svikefulle. Likevel er mye av Platons kritikk vanskelige å se i arbeidet til Isokrates. Han så den ideelle taleren som en som ikke bare måtte ha retoriske gaver, men være i besittelse av en vid kunnskap i filosofi, vitenskap og kunstartene. Taleren skulle også representere de greske idealene om frihet, selvkontroll og ære. I dette var han en innflytelse på romerske retorikere som Cicero og Quintilian samt ideen pm liberal utdanning.
I kunstarten retorikk var han også en foregangsperson. Han stod for en klar og naturlig stil som unngikk det kunstige som samtidig sørget for rytme og variasjon som sikret oppmerksomheten til lytteren. Som de fleste retorikere, så han retorikk som en metode til å klargjøre sannheten, heller enn å skjule den.
Av de 60 talene i hans navn som var tilgjengelig på romernes tid, ble 21 oversatt av forfattere i antikken og middelalderen. Tre andre taler ble funnet i en enkel kodeks i en utgavning ved Kellis i 1988, et sted i Dakleh-oasen i Egypt. Ni brev i hans navn er bevart, men det er stilt spørsmål ved ektheten i fire av disse.
[rediger] Eksterne lenker
- Online English and Greek editions
- http://www.lcc.gatech.edu/gallery/rhetoric/figures/isocrates.html
- http://people.morehead-st.edu/fs/w.willis/isocrates.html
[rediger] References
- Bryant, Donald C., ed. Ancient Greek and Roman Rhetoricians: A Biographical Dictionary. Columbia, MO 1969.
- Isocrates. Volumes I and II, translated by George Norlin. Volume III, translated by Larue van Hook. Loeb Classical Library, London, 1928, 1929, 1945.
