Jørgen Moe
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jørgen Engebretsen Moe, (født 22. april 1813 på Mo på Ringerike, død 27. mars 1882) var en norsk biskop, og eventyrsamler. Han er mest kjent for Asbjørnsen og Moes norske folkeeventyr.
[rediger] Liv og karriere
Jørgen Moe ble født på gården Mo, som ligger i Hole på Ringerike. Han er mest kjent som den ene delen av Asbjørnsen og Moe, navneparet som er blitt et synonym for norske folkeeventyr. Det var i ungdommen Moe ble kjent med Peter Christen Asbjørnsen, og de to reiste rundt og skrev ned folkeeventyr de ble fortalt. Mens den utadvendte Asbjørnsen likte korte skrøner og morsomme historier, var den innadvendte Moe mer opptatt av de mer alvorlige undereventyrene og legendene. Han var den mest romantisk orienterte av de to. Jørgen Moes sønn Moltke Moe fortsatte farens arbeid med eventyr og andre folkeminner.
Jørgen Moe utdannet seg til prest, og etter å ha tjent som kapellan i Krødsherad i ti år, ble han i 1863 sogneprest i Bragernes kirke i Drammen. I 1871 flyttet han til Vestre Aker kirke i Kristiania, før han i 1875 ble biskop i Kristiansand.
I tillegg til eventyrsamlingen utgav Moe også selvstendige verk, både dikt og fortellinger. Hans bok I brønden og i tjernet er en norsk barnelitteraturklassiker.
I 1881 ble Moe utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden.
Minnet etter Moe blir i dag først og fremst bevart ved Ringerikes Museum på Norderhov i Ringerike. Museet mottok i 1930-åra en testamentarisk gave av Moes datter Marie, bestående av ca. 500 gjenstander fra farens private hjem.
[rediger] Hovedverk
- Samling af Sange, Folkeviser og Stev i norske Almuedialekter, 1840
- Norske folkeeventyr, 1841-1852
- Digte, 1849
- I brønden og i tjernet, 1851
- At hænge på juletreet, 1855
- En liten julegave, 1860
- Samlede skrifter, 1877
