St. Olavs Orden
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Den Kongelige Norske St. Olavs Orden er en fortjenstorden innstiftet av kong Oscar I den 21. august 1847.
Ordenen tildeles som «belønning for utmerkede fortjenester av fedrelandet og menneskeheten». Kongen er ordenens såkalte stormester. Det er imidlertid personer i et eget ordensråd som avgjør hvem som skal få ordenen. Foreninger, institusjoner og andre som ønsker at en person skal bli tildelt ordenen, kan henvende seg til ordenens kontor, «kanselliet»,og der få opplyst hvilke kriterier som legges til grunn for en tildeling, hvilken dokumentasjon som må framskaffes og hvilken sannsynlighet det er for at vedkommende vil bli tildelt ordenen.
I motsetning til ved ordenstildelinger i noen land, blir den norske Sankt Olav tildelt med en skriftlig begrunnelse som blir offentliggjort. Det er i løpet av de siste 20 år skjedd en innstramming i tildelinger av ordenen. Nå blir Kongens fortjenestemedalje i gull eller sølv tildelt personer som tidligere antakelig hadde fått Sankt Olav. Med unntak av kongelige og statsoverhoder tildeles St. Olavs Orden i dag kun til nordmenn. Utlendinger og nordmenn med innsats i utlandet, blir nå tildelt Den Kongelige Norske Fortjenstorden i stedet for Sankt Olav.
St. Olavs Orden er oppkalt etter Norges helgenkonge, Olav den hellige, og er inndelt i fem grader:
- Storkors
- Kommandør med stjerne
- Kommandør
- Ridder av 1. klasse
- Ridder
Ordenstegn er til å bære på festantrekk. Sankt Olavs ordenstegn, ofte feilaktig kalt «medaljen», er et malteserkors i hvitemaljert gull, som i midten foran og bak har en høyrød globe omgitt av en blå og dobbel hvit ring. På forsiden er globen utstyrt med riksvåpenets løve i gull, på baksiden bærer den kong Oscar Is valgspråk, «Ret og Sanhed». Mellom de fire korsarmene er det en kronet, gotisk O i gull. Som kommandør- og ridderkors har ordenstegnet en gyllen kongekrone over korset.Til ordenstegn for graden storkors hører det også et kjede.
