Jakt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Jakt er det å spore opp og felle ville dyr eller fugler som kan være matnyttig eller ha annen verdi for jegeren.

Hos naturfolkene har jakten alltid utgjort en vesentlig del av livsgrunnlaget, mens den i det moderne samfunnet mer har utviklet seg til en slags sport.

Menneskets jaktinstinkt var opprinnelig motivert ut fra behovet for mat, der menneskets diett skal ha et visst innslag av kjøtt fra pattedyr. I tillegg har det helt fram til 1970-tallet vært en utstrakt jakt på såkalte skadedyr. På 1900-tallet ble forsyningen av denne type mat industrielt organisert, og behovet for å «dra på jakt» mindre fremtredende.

I dag tilfredsstiller jakten sekundærbehov som ønsket om friluftsliv og sosialt fellesskap med likesinnede. Kostnadene ved å delta i jakt vil ofte overstige besparelsene, og bare sjeldent finner man i dag mennesker som i Norge livnærer seg av jakt. Derimot finner vi i økende grad næringer som organisering forskjellige typer jakt for betaling.

Det er over 300 000 registrerte jegere i Norge.

[rediger] Viltloven (Lov om viltet av 1981)

I juridisk forstand er jakt en aktivitet regulert av Lov om viltet av 1981 - også kalt viltloven. Som hovedregel er alt vilt fredet hvis ikke annet spesifiseres med lov. Viltloven regulerer alle viltlevende landpattedyr og fugler, amfibier og krypdyr. Lovens formål er «at viltet og viltets leveområder skal forvaltes slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares. Innenfor denne rammen kan viltproduksjonen høstes til gode for landbruksnæring og friluftsliv». Laveste forvaltningsnivå er de kommunale viltnemder. Jakten på de større hjortedyra foregår i vald som får tildelt kvote for antall og klasse dyr som lovlig kan felles.

Alle som skal jakte på vilt i Norge må ha bestått jegerprøven, og ha betalt årlig jegeravgift til staten.