Jerrykanne
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En jerrykanne (etter engelsk, av Jerry, slang for German, «tysker») er en bensinkanne av tysk konstruksjon.
Jerrykannen ble oppfunnet av italienerne i Afrika og tatt i bruk av den tyske hæren et sted rundt 1937. Tyskerne kalte den Wehrmachtskanister. Ved begynnelsen av annen verdenskrig var den britiske hæren utstyrt med enkle, rektangulære bensinkanner: en beholder på to britiske gallon (ni liter) av presset stål og en beholder på fire gallon (18 liter) av jernblikk. Den mindre beholderen var relativt solid, men dyr å produsere. Den større varianten, som hovedsakelig ble produsert i den tredje verden, var billig og tallrik, men ikke særlig robust.
De britiske kannene var anvendelige for veitransport i Europa, men viste seg å være ekstremt upålitelige under Felttoget i Nord-Afrika og vanskeliggjorde operasjonene til Åttende armé. Befordring av drivstoff over ulendt terreng resulterte ofte i store tap av drivstoff fordi tankene lett punkterte. Lekkasjene gjorde dessuten kjøretøyene sårbare for drivstoffbranner.
Da den britiske hæren fikk observert de tyske og italienske bensinkannene direkte, så de straks fordelene ved den overlegne konstruksjonen. Beholderne hadde tre håndtak for å gjøre dem håndterlige for én eller to personer, eller for å kunne flyttes med «spannkjede». Sidene var merket med krysslignende fordypninger som gjorde at innholdet kunne ekspandere; og når de ble fylt, beholdt de en luftlomme slik at de kunne flyte i vann. Britene benyttet kanner tatt fra tyskerne fremfor sine egne, og begynte snart å produsere egne kopier av de tyske kannene.
Britene sendte eksemplarer til USA, der utformingen ble endret til en viss grad, men til sist var det originalkonstruksjonen som viste seg som det beste. Disse bensinkannene ble etterhvert tatt i bruk i alle krigsskueplasser. Idag brukes konstruksjonen som drivstoff- og vannbeholdere, og produseres også i plast.
