Johan Christian Klausson Dahl
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Johan Christian Klausson Dahl (I.C. Dahl eller J.C. Dahl) (født 24. februar 1788, død 14. oktober 1857) var en norsk maler. Han regnes som den første norske billedkunstneren som var på et europeisk nivå innen malerkunsten, og som en av grunnleggerne av den nasjonalromantiske kunsten som oppstod i begynnelsen av 1800-tallet.
I.C. Dahl ble født i Bergen i 1788 som den eldste av mange søsken. Hans far var fisker og flyttmann og I.C. Dahl skulle egentlig bli dekorasjonsmaler, men etterhvert som talentet hans ble oppdaget, ble det samlet inn penger slik at han kunne gå på tegneskole - bl.a. hos Johan F. L. Dreier i Bergen og senere på Københavns Universitet.
I København bygde han seg opp et navn og flyttet senere til den sachsiske hovedstaden Dresden der han ble professor ved kunstakademiet. Han la der grunnlaget for den norske nasjonalromantiske retningen og var på stadige besøk til Norge for å få inspirasjon. Thomas Fearnley og Jacob Mathias Calmeyer var elever hos Dahl i Dresden. Dahl regnes som en av tidenes største norske landskapsmalere.
[rediger] Viktige verk
- «Skibbrudd ved den norske kyst» (1832)
- «Frogner Hovedgaard» (1842, satte i 1999 norsk auksjonsrekord ved Grev Wedels Plass Auksjoner da det ble solgt for 3,3 millioner kroner)
- «Bjerk i storm» (1849)
- «Fra Stalheim» (1842)
 «Lyshornet ved Bergen» (1836) |
 «Skibbrudd ved den norske kyst» (1832) |
 «Frogner Hovedgaard» (1842) |
 Fra Stalheim (1842) |
