Johannes Flintoe
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Johannes Flintoe (født 1787 i København, død 1870 i København) var en dansk-norsk maler. Han er mest kjent for sine landskapsmalerier, blant annet i Fugleværelset på Slottet (1839-41), og for sine draktstudier.
Det er ikke avklart om Flintoe var født i 1786 eller 1787. Han studerte ved Kunstakademiet i København til 1802, og kom til Oslo i 1811. Han var lærer ved Tegneskolen fra 1819 til 1851. Han vendte deretter hjem til København.
I norsk kunsthistorie representerer Flintoe overgangen fra 1700-tallets prospekter; de tidlige landskapsmaleriene, til nasjonalromantikken som kom til å blomstre mot slutten av hans karriere. (Han var selv lærer for flere av de førende nasjonalromantikerne: Eckersberg, Gude og Hans Hansen.) Fra 1819 til 1825 reiste han over store deler av Norge, både i Sogn, Telemark (blant annet Rjukan), Hardanger, Valdres og Trøndelag. På reisene malte han landskapsmalerier og flere draktstudier med høy kulturhistorisk verdi.
[rediger] Litteratur
- Flintoe, J. Scener af Reiselivet i Norge. Facsimileforlaget, 1960. (Opprinnelig utgitt H. C. Winthers forlag, 1840)
- Flintoe, Johannes. «En gammel malers tilbakeblikk: et selvbiografisk brev fra Flintoe». Ved Arne Nygård-Nilssen. I: Kunst og kultur, 1937
- Alsvik, Henning. Johannes Flintoe. Gyldendal, 1940
- Engen, Arnfinn. «Johannes Flintoe i Gudbrandsdalen : kunst fortel historie» I: Årbok for Gudbrandsdalen, 2002
- Heitkøtter, Olaf. «Johannes Flintoe : en stifinner til fjellet» I: Årbok / Den norske turistforening, 1988
- Johannes Flintoe : fra våre samlinger. Nasjonalgalleriet, 1993
- Moody, Kristine. «Johannes Flintoe: Reisende i fossefall». I: Kapital, nr 21 (2000)
- Noss, Aagot. Johannes Flintoes draktakvarellar. Samlaget, 1970
- Schnitler, Carl Wille. «Johan Flintoe og norsk romantik». I: Samtiden, 1914
