John Brandrud
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
John Brandrud (født 8. mars 1921 i Lunner, død juli 1994) var russisk-filolog, universitetsbibliotekar og statsstipendiat.
Hans foreldre drev gård. Han tok artium i 1941, og arbeidet deretter som gårdsarbeider, senere som lærer på Gran middelskole 1944. Han gjennomførte internopplæring ved Universitetsbiblioteket i Oslo 1946-49, studerte russisk og ble cand.philol. 1953. Han hadde studieopphold i England i 1948 og i Sovjetunionen i 1953. Var fra 1953 ansatt som universitetsbibliotekar, fra 1962 som fakultetsbibliotekar. I denne tiden var han også timelærer ved Statens bibliotekskole. Fra fakultetsbibliotekar-stillingen i Oslo gikk han til stillingen som overbibliotekar ved Universitetsbiblioteket i Bergen. Fra Bergen kom han så tilbake til Universitetsbiblioteket i Oslo, hvor han innehadde stillingen som overbibliotekar frem til 1982, da han gikk over i en statsstipendiatstilling.
Han hadde styreverv i Nordisk Vitenskapelig Bibliotekarforbund, og var på 1970-tallet formann i Norsk bibliotekforening.
Brandrud var engasjert i motstandsarbeid under annen verdenskrig. Han ble arrestert i mars 1944, satt tre måneder på Bretvedt, og deretter på Grini fra juni 1944 til mai 1945.
Statsstipendiat fra 1982. Planene for tiden som stipendiat ble avbrutt av sykdom.
- Litteratur
- Bendik Rugaas. Minneord i Aftenposten, 7.7.1994
- Studentene fra 1941. Oslo, 1966
