Grini
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Grini, på tysk Polizeihäftlingslager Grini, på Ila i Østre Bærum sørvest for Oslo var opprinnelig tiltenkt som kvinnefengsel, men ble fra 1940 tatt i bruk som interneringsleir for norske offiserer og seinere krigsfangeleir av okkupasjonsmakten i Norge under andre verdenskrig.
[rediger] Historikk
Grini ble påbegynt som kvinnefengsel i 1938, men ble ikke tatt i bruk da krigen kom. Allerede den 24. april 1940 ble Grini tatt i bruk som fangeleir for rundt 700 fanger. Grini fangeleir ble den største fangeleiren i Norge
I det første krigsåret var formålet med leiren kortvarige interneringer. Fra 1941 ble leiren hovedsakelig brukt for oppbevaring av politiske fanger brakt inn fra hele landet. Fra samme år og fram til freden ble totalt 19 788 fanger registrert i leieren, av disse ble 3 402 deportert til fengsler og konsentrasjonsleirer i Tyskland og de tyskokkuperte områdene. På det meste var det satt inn 5 400 fanger på Grini.
Det kom inn fanger fra brede lag av folket til Grini; her satt en senere Nobelprisvinner, professorer, vitenskapsfolk, idrettsfolk, politikere, kunstnere, kirkeledere og grenseloser som var involvert i å hjelpe flyktninger til Sverige og Storbritannia. Noen av de mest kjente fangene var:
|
|
|
|
Det er kjent at 8 fanger ble henrettet på Grini i 1944, av dem 3 kvinner.
Fra 1945 til 1949 ble fengselet brukt til soning for landssvikdømte. Det skiftet da navn til «Ilebu», og i dag er fengselet kjent som Ila fengsel, forvarings- og sikringsanstalt.
[rediger] Se også
[rediger] Eksterne lenker
- ilafengsel.no Et bilde fra Grini
- Aftenposten.no En øyevitneskildring
- ilafengsel.no Fengselets historie
