John Haugvaldstad
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
John Haugvaldstad (født 1770, død 1850) var norsk haugianer og lekpredikant.
Av yrke var Haugvaldstad farger og fabrikkeier. Han bodde i Stavanger, og sammen med Søren Daniel Schiøtz, C. K. Kielland og S. E. Svendsen hadde han stor betydning for opprettelsen av Det norske misjonsselskap i 1842.
Da den haugianske vekkelsen nådde Stavanger i 1830-årene, samlet de seg i et hus på Valberget. Etter hvert økte flokken i omfang, og de møttes da i Haugvaldstads hus på Jorenholmen. Sammen med folk fra Brødremenigheten reiste de et felles forsamlingshus i Nygaten.
Haugvaldstad var streng på det som var forbudt, og han ble kritisert av Hauge for det. Han hadde likevel stor autoritet i området rundt Stavanger: «Et ord fra John var som et ord fra Gud». I hans lære var det et mål å komme så nær Gud som mulig. For å få dette til, måtte man holde seg unna alt verdslig, slik at Gud til slutt ble det eneste.
Han var nøye med at man måtte ha en ydmyk fremtoning, og det fortelles at han hadde en egen gange. Haugianerne snakket om «å gå som John». Da Hauge kom til Stavanger i 1818, kommenterte han Haugvaldstad slik: –Dette dit Væsen er taget, ikke givet.
Kirkehistorikere har stilt spørsmål om Haugvaldstad kom på kant med den luthersk lære om troen som eneste frelsesvei.
[rediger] Litteratur
- J. Haugvaldstad: Tilbageblik paa mit Liv, Stavanger 1851
- A. Chr. Bang: Hans Nielsen Hauge og hans samtid, Christiania 1872
- W. A. Aarflot: Norsk kirkehistorie, bind II, Oslo 1967
