Julebok

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

En Julebok, eller en Julehilsen er en bok utgitt for å tjene som julegave fra et forlag, et trykkeri, en avis eller en annen bedrift, til firmaets venner og forbindelser. Juleboken kan i noen tilfeller også være i ordinær handel, men vanligvis ikke.

En julebok vil ofte inneholde stoff som bekrefter avsenderens virksomhet på en ledig og uformell måte, hedrer personer som er knyttet til virksomheten, eller skildrer lokal historie.

[rediger] Noen eksempler på julehilsner

• Bergens Tidende og Eides forlag / trykkeri sendte i en årrekke ut små bøker illustrert av Reidar Johan Berle, oftest med tekster fra Bergen og Vestlandet. To eksempler: Vestland, kår og karakter av Herbrand Lavik (1955) og Zille Hans Dotters Gynaicologia eller Forsvars Skrift for Qvinde-Kiønnet av Ludvig Holberg (1984)
• Aktietrykkeriet i Trondheim sendte fra 1962 og 14 år framover ut små grønne hefter om Kulturminner i Trondheim. Mange av heftene var skrevet av Wilhelm Krefting Støren. Heftene ble så populære og etterspurt at 12 av heftene ble samlet i to bøker for vanlig salg i bokhandel.
• Gyldendals julebok har de siste årene omfattet titler som Fløgstad-symposium (2001); Hamsun-symposium (2002); Erindringer om en forlegger, forfattere om Harald Grieg (1994)
• Også det danske Gyldendal forlag har utgitt julebøker, som Christian Matras' korte erindringsbiografi Jørgen-Frantz Jacobsen (1941)
• Samlagets julebok 2006 Hanna Midtbø alias Guri Vesaas var en hilsen til den avtroppende forlagsredaktøren

[rediger] Annen betydning

En julebok i en annen betydning av ordet kan være en bok som inneholder blandet stoff om jul og juleforberedelser.

Det kan også være en bok utgitt for å kjøpes som julelesning eller som julegave, altså med samme funksjoner som et julehefte. Den norske Forfatterforenings utga heftet/boka Julehelg i årene 1915-1957, og et utvalg fra heftene ble utgitt i 1993 under tittelen Fofatternes julehelg. En biografi om Selma Lagerløf peker på at mange av hennes noveller er skrevet som ”brødlitteratur” for ekstrainntektens skyld, og at julehefter var et viktig marked for slike noveller. Det er derfor naturlig at jul og snøvær ofte går igjen i novellene hennes.