Kamskjell

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Kamskjell
Harpeskjell, Aequipecten opercularis
Vitenskapelig(e) navn:	Pectinidae
Norsk(e) navn:	kamskjell
Hører til:	muslinger, bløtdyr, virvelløse dyr
Antall arter:	ca 360
Habitat:	havet
Utbredelse:	alle hav ^[1]
Delgrupper:	Aequipecten Amusium Anguipecten Annachlamys Argopecten Bathypecten Bractechlamys Catillopecten Chlamys Coralichlamys Cryptopecten Decatopecten Delectopecten Equichlamys Euvola Excellichlamys Flexopecten Glorichlamys Gloripallium Haumea Hyalopecten Juxtamusium Lissopecten Mesopeplum Mimachlamys Minnivola Mirapecten Nodipecten Notochlamys Patinopecten Pecten Pedum Pseudohinnites Semipallium Serratovola Sinepecten Somalipecten Veprichlamys Volachlamys

Kamskjell (Pectinidae) hører til dyrerekken bløtdyr. Bløtdyrene er inndelt i sju klasser. De mest kjente er muslinger, blekkspruter og snegler. Typisk for klassen Bivalva (toskallede skjell) er skallet, uleddet kropp omsluttet av en kappe, og en symetrisk kroppsform. Kamskjell (Pectinidae) er en familie i klassen muslinger (Bivalvia). Denne familien skiller seg fra andre skjell først og fremst ved at hengselen med ligament og lukkemuskelen mellom skalldelene er betydelig større. Hengselen og ligamentet er forlenget i to mer eller mindre utpreget "ører". Muslinger har vanligvis to lukkemuskler, en fremre og en bakre, men hos kamskjell er den fremre helt tilbakedannet. Den bakre lukkemuskelen er derimot meget godt utviklet.

[rediger] Noen arter

Kamskjell-familien er inndelt i seks slekter, hvorav tre slekter inneholder de flest kjente artene. I våre farvann har vi kjente arter både i Chlamys-, Aequipecten- og Pecten slekten. Største forskjellen mellom disse slektene er skallformen og levesett på bunn. Chlamys og Aequipecten har to buede skalldeler, og de fleste artene i Pecten slekten har skålformet underside og flat overside.

Det er 15 arter kamskjell i norske farvann. Følgende er de arter som ansees som kommersielt utnyttbar:

Stort kamskjell (Pecten maximus) er den største arten i norske farvann.Det kan bli over 20 år gammelt, og er blir vanligvis opptil 15-17 cm stort. Skjellet er asymmetrisk med en flat og en buet skalldel, der den flate skalldelen har oftest gulbrun bunnfarge og mørkere brunt mønster, mens den buete skalldelen er gulhvit. Utbredelsen er fra ytre Oslofjord til Vesterålen og lever fra omlag 5 til 60 meters dyp. Stort kamskjell er funksjonell hermafroditt. Dvs at samme individ produserer egg og sperm til samme tid.

Haneskjell (Chlamys islandica) er en subarktisk art som finnes nord for Lofoten og i farvannene rundt Jan Mayen, Bjørnøya og Svalbard. Skjellet har to buete skall som har et stort antall radiære tette ribber og asymetriske ører. Skjellet er oransj av farge og kan bli opptil 10 cm stort. Det er festet på hard bunn som oftest med byssustråder. Haneskjell er særkjønnet.

Harpeskjell (Aequipecten opercularis) finnes nordover til Lofoten. Disse skjellene har varierende farge (fra hvit til rødbrun). Skjellet har to buede skjelldeler, asymetriske ører og 19-22 buede radiære ribber. De lever på diverse bløtbunnstyper og ligger vanligvis løst oppå sedimentet. Skjellet blir inntil 9 cm og 8-10 år gammelt. Harpeskjell er særkjønnet.

Urskjell (Chlamys varia) finnes langs kysten nord til Trondheimsfjorden. Ofte er den i grunt vann festet til stein. Urskjellet har to buede skalldeler og asymetriske ører. Skallet har omtrentlig 25-35 tydelige ribber, og det kan bli inntil 6 cm. De har ulike farger og ofte godt begrod da de lever i grunt vann.