Kardinalkollegiet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Kardinalkollegiets dekanus er den fremste blant kardinalene og får en rekke plikter når en pave har gått bort. Her forretter daværende dekanus Joseph Ratzinger ved pave Johannes Paul IIs begravelse

Kardinalkollegiet er forsamlingen av alle kardinalene i Den romersk-katolske kirke. Tidligere utgjorde kardinalene presteskapet i Roma; de var prester som tjente paven i hans rolle som biskop av Roma.

Idag er kardinalkollegiets eneste oppgaver å delta i pavevalg når Den hellige stol er ubesatt (i konklave) og å gi råd til paven om kirkelige anliggender (i konsistorium). Kollegiet har ingen myndighet bortsett fra i tiden mellom en paves død og valget av en ny pave (sedisvakans), men også da er myndigheten svært begrenset.

Siden 1. januar 1971 har kardinaler over 80 år ikke stemmerett ved pavevalg.

Kardinalbiskopene velger seg imellom en dekanus og en visedekanus for kollegiet. Utnevnelsen av disse må godkjennes av paven. Utover å lede kardinalenes møter har dekanen (og i hans fravær visedekanen) ingen spesiell makt, men fungerer som primus inter pares. Når en pave dør innkaller dekanus til og leder konklavet, og fungerer også som kirkens ansikt utad under sedisvakansen. Det er også dekanen som er celebrant ved pavens rekviemmesse. Videre er det under konklavet dekanen som spør den valgte kardinalen om han aksepterer pavevalget; dersom dekanen selv er valgt til pave, slik det skjedde i 2005 under valget av Benedikt XVI, er det visedekanen som utfører denne oppgaven. I forbindelse med pavens innsettelsesseremoni har dekanen også sentrale oppgaver.

[rediger] Liste over dekaner siden konsilet i Trient

Hvert navn etterfølges av leveår, og deretter år for utnevnelse til kardinal og til dekanus. Vanligvis satt dekaner til sin død. To dekaner har i nyere tid valgt å pensjonere seg før de døde, en er blitt valgt til pave.

• Rodolfo Pio de Carpi (1500–1564) (1536, 1562)
• Francesco Pisani (1494–1570) (1517, 1564)
• Giovanni Girolamo Morone (1509–1580) (1542, 1570)
• Alessandro Farnese den yngre (1520–1589) (1534, 1580)
• Giovanni Antonio Serbelloni (1519–1591) (1560, 1589)
• Alfonso Gesualdo (død 1603) (1561, 1591)
• Tolomeo Gallio (1526–1607) (1565, 1603)
• Domenico Pinelli (1541–1611) (1585, 1607)
• François de Joyeuse (1562–1615) (1583, 1611)
• Antonio Maria Galli (1553–1620) (1586, 1615)
• Antonio Maria Sauli (1541–1623) (1587, 1620)
• Francesco Maria Bourbon del Monte (1549–1626) (1588, 1623)
• Ottavio Bandini (1558–1629) (1596, 1626)
• Giovanni Battista Deti (1576–1630) (1599, 1629)
• Domenico Ginnasi (1550–1639) (1604, 1630)
• Carlo Emmanuele Pio de Savoia, seniore (1585–1641) (1604, 1639)
• Marcello Lante della Rovere (1561–1652) (1606, 1641)
• Giulio Roma (1584–1652) (1621, 1652)
• Carlo de Medici (1595–1666) (1615, 1652)
• Francesco Barberini, seniore (1597–1679) (1623, 1666)
• Cesare Facchinetti (1680–1683) (1643, 1680)
• Niccolo Albergati–Ludovisi (1608–1687) (1645, 1683)
• Alderano Cibo (1613–1700) (1645, 1687)
• Emmanuel–Theodose de la Tour d'Auvergne de Bouillon (1643–1715) (1669, 1700)
• Nicola Acciaiouli (1630–1719) (1669, 1715)
• Fulvio Astalli (1655–1721) (1686, 1719)
• Sebastiano Antonio Tanara (1650–1724) (1695, 1721)
• Francesco del Giudice (1647–1725) (1690, 1724)
• Fabrizio Paolucci (1651–1726) (1697, 1725)
• Francesco Barberini den yngre (1662–1738) (1690, 1726)
• Pietro Ottoboni (1667–1740) (1689, 1738)
• Tommaso Ruffo (1663–1753) (1706, 1740)
• Pietro Luigi Carafa (1677–1755) (1728, 1753)
• Rainiero d'Elci (1670–1761) (1737, 1756)
• Giuseppe Spinelli (1694–1763) (1735, 1761)
• Carlo Alberto Guidoboni Cavalchini (1683–1774) (1743, 1763)
• Fabrizio Serbelloni (1695–1775) (1753, 1774)
• Giovanni Francesco Albani (1720–1803) (1747, 1775) lengste dekanusperiode
• Henry Benedict Maria Clement Stuart (1725–1807) (1747, 1803) lengste kardinalat
• Leonardo Antonelli (1730–1811) (1775, 1807)
• Alessandro Mattei (1744–1820) (1779, 1814) vakans som skyldtes hans eksil under Napoleonskrigen
• Giulio Maria della Somaglia (1744–1830) (1795, 1820)
• Bartolomeo Pacca den eldre (1756–1844) (1801, 1830)
• Ludovico Micara (1775–1847) (1824, 1844)
• Vincenzo Macchi (1770–1860) (1826, 1847)
• Mario Mattei (1792–1870) (1832, 1860)
• Costantino Patrizi Naro (1798–1876) (1834, 1870)
• Luigi Amat de San Filippo e Sorso (1796–1878) (1837, 1877)
• Camillo di Pietro (1806–1884) (1853, 1878)
• Carlo Sacconi (1808–1889) (1861, 1884)
• Raffaele Monaco La Valletta (1827–1896) (1868, 1889)
• Luigi Oreglia di Santo Stefano (1828–1913) (1873, 1896)
• Serafino Vannutelli (1834–1915) (1887, 1913)
• Vincenzo Vannutelli (1836–1930) (1889, 1915)
• Gennaro Granito Pignatelli di Belmonte (1851–1948) (1911, 1930)
• Francesco Marchetti-Selvaggiani (1871–1951) (1930, 1948)
• Eugène-Gabriel-Gervais-Laurent Tisserant (1884–1972) (1936, 1951)
• Amleto Giovanni Cicognani (1883–1973) (1958, 1972)
• Luigi Traglia (1895–1977) (1960, 1974)
• Carlo Confalonieri (1893–1986) (1958, 1977)
• Agnelo Rossi (1913–1995) (1965, 1986, pensjonert 1993)
• Bernardin Gantin (født 1922) (1977, 1993, pensjonert 2002)
• Joseph Ratzinger (født 1927) (1977, 2002, valgt til pave 2005)
• Angelo Sodano (født 1927) (1991, 2005)