Karl II av det tysk-romerske rike

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Karolinger–dynastiet

Pipinidene Pipin av Landen († 640) Grimoald († 662) Childebert den adopterte († 662)

Arnulfingerne Arnulf av Metz († 640) Klodulf av Metz († 696) Ansegisel († før 679) Pipin av Herstal († 714) Grimoald II († 714) Drogo av Champagne († 708) Teodoald († 714)

Karolingerne Karl Martell († 741) Karloman († 754) Pipin den yngre († 768) Karloman († 771) Karl den store († 814) Ludvig den fromme († 840)

Etter traktaten i Verdun (843) Lothar I (Midtre–Frankia) Karl den skallede (Vest–Francia) Ludvig den tyske (Øst–Francia)

Karl II eller Karl den skallede (født 13. juni 823 i Frankfurt am Main, død 6. oktober 877 i Avrieux ved Modane) var vestfrankisk konge 843-877 og tysk-romersk keiser fra 875-877.

Han var yngste sønn av Ludvig den fromme fra dennes ekteskap med Judith og fikk i 829 hertugdømmet Schwaben. Ved traktaten i Verdun i 843 ble han konge over den vestlige delen av Karl den stores rike, fra Pyreneene til Schelde.

Etter Lothar IIs død i 869 forsøkte han å skaffe seg herredømme over hele Lotharingien, men måtte 870 overlate den østlige delen av Lothringen til Ludvig II av Østfrankerrike. I 875 ble han konge av Italia og ble i Roma kronet til romersk keiser.

Forgjenger:  Ludvig den fromme	Konge av Vestfrankerrike (843–877)	Etterfølger:  Ludvig stammeren
Forgjenger:  Ludvig II	Konge av Italia (875–877)	Etterfølger:  Karlmann den tyske
	Keiser av det tysk-romerske rike (875–877)	Etterfølger:  Karl III