Ludvig den tyske
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ludvig den tyske, (født 804, død 876) i Frankfurt am Main. Han var den første konge i Østfrankerriket, fra 843. Fra 870 var han også konge i Lothringen.
Han var tredje sønn av Ludvig den fromme og hans første gemalinne Irmengard. Fikk i 817 Bayern og de østlige områder, men ble opprørt da hans områder ble redusert i delingene av området i 829, 832 og 839.
Ludvig den tyske gikk mot sin far, Ludvig den fromme, og allierte seg etter farens død med sin bror Karl den skallete mot Lothar den første. I slaget ved Fontenay i 841 slo de Lothar og tvang ham til forlik i Verdun i 843.
Ved forliket vant han landet på høyre side av Rhinen, med unntak av Friesland, og på venstre bredd de tre bispedømmene Mainz, Worms og Speyer.
Han kjempet mot det som i dag kalles Bulgaria, Böhmen og Mähren, samt mot normannerne.
Etter Lothar den andres død overtok han 22. januar 870 den østlige del av Lothringen ved delingsoverenskomsten i Werfen.
Han og hans gemalinne Hemma etterlot seg tre sønner og tre døtre. Av de tre sønnene lot han i 865 sin sønn Karloman overta styret over Bayern, mens Karl den tyske og Ludvig den unge fikk Franken øg Sachsen. I 870 fikk han Köln og Trier ved overenskomsten i Mersen.
Med dette var grunnlaget lagt for det tyske rike.
Han regnes for å ha vært en sterk hersker, støttet av kirken. Ludvig den tyske ble bisatt i klosteret Lorisch.
| Forgjenger: Ludvig den fromme |
Konge av Østfrankerriket |
Etterfølger: Karloman Ludvig den unge |
