Kjell Aartun
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kjell Aartun (født 6. juli 1925 i Sjernarøy) er en norsk teolog og filolog, kjent som statsstipendiat i semittisk språk- og kulturvitenskap siden 1983.
Aartun ble cand.theol. i 1954, tok gresk bifag i 1956 og var universitetsstipendiat 1956-1961, og forskningsstipendiat og universitetslektor 1962-1965. Han var deretter stipendiat i Berlin 1965-1968, og lektor/førsteamanuensis ved Stavanger lærerhøyskole fra 1968 til 1992. I pauser fra jobben i Stavanger var han dosent i Jerusalem i 1971, direktør for Svenska teologiska instituttet i Jerusalem i 1974, og dosent i semitisk ved Universitetet i Lund 1976-1978.
Han er kjent for tydning av minoisk skrift og språk og for sine bidrag til løsningen av det etruskiske språkproblemet. Særlig kjent er dechiffrering av kretisk-minoisk skrift og språk, fra den såkalte Faistosdiskosen, resultater som ble publisert i 1993.
Kjell Aartun er medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi siden 1986. Han er tildelt Rogaland Akademis pris, er medlem av Deutsche Morgenländische Gesellschaft, og mottok i august 2001 Kongens fortjenstmedalje i gull for fremragende vitenskapelig arbeid innenfor gammelsemittisk språk og kultur.
Andre av Aartuns teori har blitt betraktet som kontroversielle. Det gjelder blant annet teoriene om de norrøne runene som importlån fra orientalske kulturer (Runer i kulturhistorisk sammenheng : en fruktbarhetskultisk tradisjon; 1994) og påstander om funn av minoiske tegn i huler i Mali (Aftenposten; 1994).
Han ga i 2006 ut boken Et forskerliv i Janteland, som i sjanger veksler mellom selvbiografi og dokumentasjon.
[rediger] Litteratur
[rediger] Eksterne lenker
- skepsis.no Anne Stalsberg om Aartun som eksempel på psevdovitenskap. 2006.
- forskningsrådet Bladet "Forskning" (nr 6, 1994) om kritikk av boka "Runer i kulturhistorisk sammenheng"
- forskning.no Om kritikk av boka "Runer i kulturhistorisk sammenheng". 2004.
- kolofon.no Om boka Et forskerliv i Janteland. 2006
