Jerusalem
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jerusalem (hebraisk ירושלים el. ירושלם, arabisk القدس, transkr. Al-Quds, norsk historisk navn Jórsalir eller Jórsalaborg) er sannsynligvis verdens mest omstridte by. Som hovedstad i det historiske Israel/Judea har den stor betydning både for jødedommen, kristendommen og islam.
Jerusalem er et av de viktigste hellige stedene pilegrimene reiser til. Byen Jerusalem er hellig både for jøder, kristne og muslimer. Jerusalem ble grunnlagt for 3 400 år siden av den jødiske kong David. De kristne ser på Jerusalem som stedet hvor Jesus ble korsfestet og stod opp fra de døde, og der Gud sendte sin hellige ånd over apostlene. De betrakter denne byen som der kristendommen begynte. Gjennom nesten to tusen år har de kristne dratt på pilegrimsferd til Jerusalem. Muslimene ærer Jesus (arabisk: Issa) som en viktig profet, og har bygd Al Aqsa-moskeen på klippen over Jesu grav. Det er også her muslimene mener Muhammed fór opp til himmelen. Jødene betrakter Klagemuren, den siste rest av Herodes den stores Tempel, som deres viktigste hellige sted.
Jerusalem kan føre sin histore tilbake til ca. 3000 f.v.t. Byen ble ødelagt i 587 f.v.t., da Nebukadnessar hærtok byen og la tempelet i ruiner. Etter at Babylon ble inntatt av perserkongen Kyros II (i 539 f.v.t.) fikk jødene vende hjem. Etter hvert ble både byen og templet gjenreist.
Da Jesus ble født lå Jerusalem under Romerriket. Romerne erobret Judea i 44 f.Kr. Judeas fall var for jødene et sjokk som gav grobunn for mange profeter som ga løfte om en bedre framtid. Jesus var en av dem, men han var annerledes, og hans disipler skapte en religion som har fått stor innflytelse til denne dag.
Men de fleste jøder fulgte ikke Jesus. De lyttet heller til dem som oppfordret til å drive ut romerne. Et opprør i 73 e.kr. førte til at romerne drev jødene ut av Judea og Jerusalem (Diaspora). Siden da har jødene i Diaspora drømt om å vende tilbake, og hilst hverandre med «neste år i Jerusalem».
I 638 ble Jerusalem erobret av de fremadstormende muslimske araberne. De kristne pilegrimmene fikk imidlertid fortsatt fritt leide til de hellige stedene i Jerusalem. Men i 1055 tok de mer fundamentalistiske seljuk-tyrkerne makten i Baghdad, og de skapte problemer for pilegrimmene. Da den byzantinske hær ble knust ved Manzikert i 1071 og hele det indre av Anatolia ble erobret av seljuk-tyrkerne, henvendte den byzantinske keiser seg til de vest-europeiske fyrstene med oppfordring om å komme til unnsetning. I håp om å vekke deres entusiasme viste han til vanskene tyrkerne skapte for pilegrimmene til Jerusalem. Paven i Roma benyttet seg av anledningen til selv å anspore til strid mot tyrkerne i 1095. Dette førte til det 1. korstog, som endte med at Jerusalem ble erobret av korsfarerne i 1099. Byen ble gjort til hovedstad i korsfarerriket «Kongeriket Jerusalem». Byen ble gjenerobret av muslimene under den store Saladin i 1187. Siden har en rekke korstog forsøkt å gjenerobre Jerusalem, uten å lykkes. Kongedømmet Jerusalem levde imidlertid videre med sentrum i festningsbyen Acre ved Middelhavskysten frem til 1291.
Siden 1187 har Jerusalem vært under muslimsk styre helt til etter 1. verdenskrig, da Jerusalem ble Britisk Mandatområde. Det Ottomanske Riket, som tok kontrollen over jerusalem i 1516, havnet på feil side i verdenskrigen, og ble straffet av seierherrene med å tape Midtøsten, som ble gjort til mandatområder under Frankrike og Storbritannia. I 1947 ble den jødiske staten Israel opprettet på den vestre halvdelen av Palestina, mens Vestbredden ble okkupert av Jordan. Etter FNs delingsplan skulle Jerusalem være internasjonal by under FNs overhøyhet, men etter en kort krig mellom det nyopprettede Israel og de muslimske nabostatene, som ville forhindre at den jødiske staten skulle få etablere seg, ble Jerusalem delt mellom Israel og Jordan.
Etter 6-dagerskrigen i 1967 okkuperte Israel hele byen, og erklærte straks byen som Israels «evige og udelelige hovedstad». FN anerkjenner ikke Israels krav, og FNs sikkerhetsråds resolusjon 478 avviser kravet. Alle lands ambassader (med unntak av Costa Rica og El Salvador) ligger derfor fortsatt i Tel Aviv, Israels, internasjonalt anerkjente hovedstad. Også palestinerne anser Jerusalem som sin hovedstad.
[rediger] Kommunikasjon
Jerusalem er nå i gang med bygging av første del av et light rail-system (en bybane) (hebraisk : רכבת קלה / Rakevet kala) som i alt vil omfatte 8 linjer med 75 stasjoner fordelt på et banenett på 50 km når utbyggingen etter planen fullføres i 2020
Den første linjen fra Pisgat Ze'ev i nord til Herzlfjellet passerer nær Gamlebyen (Damaskusporten), og åpner ventelig høsten 2008. Traséen er 13.8 km lang med 24 stasjoner
Som ordfører i Jerusalem var Ehud Olmert en av pådriverne for utbyggingen
I Jerusalem ligger blant annet helligdommene:
- Den hellige gravs kirke
- Gordons Golgata
- Al-Aqsa moskeen
- Klippedomen
- Vestmuren
- Sion
[rediger] Se også
Denne Asia- og religionsrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.En stubbmerking uten oppgitt grunn kan fjernes ved behov.
