Knut Eriksson
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Knut Eriksson Konge av Sverige |
|
Regjeringstid: | Sverige: 1167-1196 |
Valgspråk: | |
Død: | 1196, Varnhems kloster |
Foreldre: | Erik den hellige og Kristina Bjørnsdatter |
Ektefelle(r): | Ukjent svensk kvinne |
Barn: | * Jon Knutsson, død 1205
|
Knut Eriksson, født sent på 1140-tallet, død 1195 eller 1196, konge av Sverige fra 1167, sønn av Erik den hellige og Kristina Bjørnsdatter av Danmark.
Knut var gift med en ukjent svensk kvinne, og av hennes slekt vet man kun at hun hadde en bror som het Knut. Via et pavebrev fra 1193 som er bevart i avskrift vet man at hun under en livstruende sykdom avla et avholdenhetsløfte og gikk i kloster etter å ha frisknet til. Kong Knut søkte senere paven om at hun skulle befries fra sitt løfte.
De fikk følgende barn:
- Jon Knutsson, død 1205 i slaget ved Älgarås
- Knut Knutsson, død 1205 i slaget ved Älgarås
- Joar Knutsson, død 1205 i slaget ved Älgarås
- Erik Knutsson, svensk konge
- Sigrid Knutsdotter, gift med Magnus Broka
[rediger] Fra flukt til mord
Etter at hans far, Erik den hellige, ble drept ca 1160 ble Knut beseiret av sine motstandere og tvunget til å flykte fra Sverige. I henhold til en langt senere krønikeoppgift fra 1400-tallet oppholdt han seg tre år i Norge. Denne informasjonen kan dog ikke bekreftes i norske kilder og kan bero på at kronikøren har forvekslet Knut med hans sønn Erik. Knut kom tilbake til riket i 1167 og i henhold til Vestgøtalovens kongeliste overfalt og drept han kong Karl Sverkersson på Visingsö.
I tiden som fulgte var Sverige i en tilstand av borgerkrig med tre konger som slåss mot hverandre. På den ene siden var brødrene Kol Sverkersson og Burislev Sverkersson og på den andre siden Knut Eriksson. De første representerte den Sverkerætten med støtte fra Danmark, men Knut Eriksson klarte å overvinne og drepe sin motstandere i løpet av vinteren 1172-1173 og ble da den ubestridte hersker av Sverige i en alder av 23 år gammel.
[rediger] Diplomatiske forbindelser
Fra Knut Erikssons tid hører den første kjente svenske handelstraktaten, mellom Lübeck og Sverige, en avtale som Knut Eriksson sammen med jarlen Birger Brosa inngikk med hertug Henrik Løve av Sachsen. Knut opprettet også rundt 1185 diplomatiske forbindelser med England og fikk i den sammenheng blant annet en rustning som gave av den engelske kongen Henrik II av England. I henhold til den norske Sverres saga fikk kong Knut og de øvrige nordiske kongene i 1195 et brev med en begjæring om militær støtte av den bysantinske keiseren Alexios III. Kong Knut opprettholdt gode forbindelser med den norske kongen Sverre Sigurdsson som 1185 giftet seg med hans søster Margareta. Relasjonene til de danske kongene var derimot spente.
I følge middelalderens annaler ble Sigtuna overfalt og brent i 1187 av pirater, i følge Erikslegenden kom de fra Karelen, men arkeologiske utgravninger har ikke kunne bekrefte denne informasjonen. Samme kilde sier for øvrig at erkebiskopen ble drept ved samme anledning ved Almare-Stäket.
De eldste bevarte originalbrevene fra en svensk konge ble gjort av kong Knut. Av de ni bevarte originalbrevene gjelder åtte av dem Viby kloster ved Sigtuna. Det ble gjort en omfattende pregning av mynter under kong Knuts styre.
[rediger] Ettermæle
Kong Knut døde en naturlig død i 1195 (eller i 1196) og ble begravd i Varnhems klosterkirke hvor Magnus Gabriel De la Gardie lot en gravstein reises over ham.
En bedømning av hans lange regjeringstid kan betraktes som den tid da den svenske statsmakten på alvor begynte å etablere seg etter kontinentalt mønster med en skriftlig sentraladministrasjon og dokumenterte diplomatiske forbindelser med andre nasjoner. I hvilken grad denne fortjenesten skal deles mellom kong Knut og hans særdeles dyktige jarl Birger Brosa kan derimot vanskelig leses direkte fra kildene.
Kong Knut ble fulgt som konge av Sverker Karlsson den yngre.
Forgjenger: Karl Sverkersson |
Konge av Sverige |
Etterfølger: Sverker Karlsson den yngre |