Knut Riisnæs
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Knut Riisnæs (født 13. november 1945 i Oslo) er en norsk jazzmusiker (saksofon), arrangør og komponist, sønn av pianist Eline Nygaard og kjent fra en lang rekke utgivelser her til lands og internasjonalt.
Han ble tidlig sentral i Oslo's jazzmiljø, som bebop-inspirert medvirkende på Karin Krog's debutplate (1966), plater med Egil Kapstad (1967) og Terje Rypdal (1968). Videre spilte han i Radiostorbandet (1971-90) og storband ledet av Helge Hurum og Fred Nøddelund. Riisnæs har spilt med nasjonens ledende, eksempelvis Torgrim Sollid's Østerdalsmusikk (1975), Ketil Bjørnstad's verk «Leve Patagonia» (1978). Riisnæs mottok Statens arbeidsstipend (1979), Buddyprisen 1981, og ga ut Flukt (Odin Records, 1982) som ga Spellemannprisen 1982.
Riisnæs medvirket på utgivelser med Radka Toneff (1977), Laila Dalseth (1978), Pål Thowsen (1979), Kenneth Sivertsen (1985), Per Husby (1990), Bjørn Alterhaug (1991), Kjell Öhman (1993), i Jan Gunnar Hoff Group (1992-) og i Sigurd Ulveseth trio (1993-). Med Jon Christensen utkom Featuring John Scofield and Palle Danielsson (Odin Records, 1992) som ga Spellemannprisen 1992 og Gammleng-prisen 1992.
Han ga ut John Coltrane- og Joe Henderson-inspirert materiale på sin soloplate Touching (Resonant Music, 2001), der med besetningen Dag Arnesen piano, Frank Jakobsen trommer og Terje Gewelt bass. I den senere tid har han arbeidet med Helge Iberg, spilt i Sharp 9 (2004-), i kvartett med Ivar Antonsen piano, Terje Gewelt bass og Espen Rud trommer (2004-); samt i Ditlef Eckhoff kvintett. For Rikskonsertene turnerte han i sakstrio med Petter Wettre og Frode Nymo (2005), med materiale urfremført på Kongsberg Jazzfestival 2004.
[rediger] Eksterne lenker
- biografi fra Norsk Musikkinformasjon har ytterligere detaljer om hans virke
