Koreansk jindo

Koreansk jindo (FCI #334) er en hunderase som kommer fra øya Jindo, sørvest for den koreanske halvøya i Asia. Den hører til de asiatiske spisshundene og er trolig svært gammel av opprinnelse. Den regnes som en nasjonalskatt i hjemlandet Korea.

Innhold

1 Opprinnelse og alder
2 Utseende, anatomi og fysikk
3 Bruksområde
4 Lynne og væremåte
5 Annet

[rediger] Opprinnelse og alder

Ingen vet hvor gammel denne meget sjeldne rasen er, men man antar at den kom til øya Jindo fra fastlandet og ble islolert der. Trolig har den et felles opphav med de nasjonale japanske spisshundene, så man tenker seg at den må være omkring 3000 år eller mer av opprinnelse. Man antar at den har eksistert på Jindo i mange hundre år, før den ble oppdaget av folk i vesten. Der på øya har de levd i vill tilstand og formert seg fritt. Hvite og brungule (såkalt fawn) hunder er totalbeskyttet mot eksport, men rasen finnes også i en rekke andre fargevarianter. Allikevel har det vært innført hunder til Nord-Amerika i mer enn 20 år. Derfra har så rasen spredd seg til andre vestlig land.

I vill tilstand lever og jakter denne hunden i flokk. Den er kjent for å kunne nedlegge relativt store dyr, som villsvin og mindre hjortedyr.

[rediger] Utseende, anatomi og fysikk

Koreansk jindo er en velproporsjonert middels stor spisshund. Skulderhøyde og kroppslengde skal ha et forhold på 10:10,5. Kraftig og moderat dypt bryst, men ikke for bredt. Dypeste punktet er rett over albuene, men også akseptert på linje med albuene. Godt hvelvete ribben. Velutviklet forbryst. Hodet er formet som en stump kile sett ovenfra, gjør at hunden ikke virker klumpete eller grov. Middels store ører, trekantede, tykke og stående. Ansatt verken høyt eller lavt, lett fremoverhellende i linje med nakkebuen. Det er ønskelig at innsiden av ørene er dekket av fin og tett pels. Halsen er tykk uten løs halshud. Meget muskuløs og sterk. Halsen bæres stolt og med god nakkebue.Halen bæres ringlet eller sigdformet over ryggen. Livlig, hurtig, sterk, våken og verdig.

Dekkpelsen er stiv og står noe ut fra kroppen. Pelsen på hodet, bena og ørene noe kortere enn pelsen på kroppen, men lengre på hals, manke, rygg og bakpart. Pelsen på halen og baksiden av lårene lengre enn resten av kroppen. Fargen er rød, hvit, sort, sort og tan, ulvegrå og tigret.

Hannene blir normalt ca. 50–55 cm i skulderhøyde og veier vanligvis ca. 18–23 kg. Tispene blir normalt ca. 45–50 cm i skulderhøyde og veier vanligvis ca. 15–19 kg.

[rediger] Bruksområde

Koreansk jindo er en meget god jakthund med høyt utviklet stedsans. Den er også kjent for alltid å vende tilbake til bostedet, uansett hvor langt unna den måtte befinne seg. Opprinnelig jaktet den villsvin og hjortedyr, men den kan brukes til mange former for jakt. Rasen er også en ypperlig brukshund forøverig, enten som tjenestehund eller innen hundesport. Rasen regnes som en god vakthund. Den er meget energisk og svært utholdende. For de rette menneske blir den også en flott familiehund, og ikke minst en spennende og meget sjelden utstillingshund.

[rediger] Lynne og væremåte

Koreansk jindo er en meget primitiv hund som har et sterkt jaktinstinkt og er modig, våken og lojal, men ofte reservert. Den trenger en sterk leder, men må på ingen måte domineres. Den er meget selvstendig og gjerne ekstermt lojal mot sin eier, men den kan være svært dominant ovenfor andre hunder. Rasen er også meget voktsom, nærmest territorial ovenfor fremmede. Barn må aldri få være alene med en slik hund, selv om den regnes som varsom og snill med egne barn. Den trenger mye mosjon og psykiske oppgaver for å trives godt.