Korrosjon
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Korrosjon er en form for rust eller irr som kan oppstå på metaller når de kommer i kontakt med vann. Korrosjon er et enormt problem blant annet i offshoreindustrien, og store pengesummer blir hvert år satt av til inspeksjoner og utbedringer som følge av korrosjon. Korrosjonsproduktet er en blanding av oksider og salter av originalmetallet.
Innhold |
[rediger] Korrosjonstyper
Det er flere forskjellige korrosjonstyper som kan oppstå, noen av dem er:
- Generell korrosjon; den mest vanlige korrosjonstypen, som gir en jevn korrosjon over hele materialet. Dette er en korrosjonsform som er enkel å kontrollere og enkel å motvirke.
- Pitting (punktkorrosjon); dette er en korrosjonstype som gir korrosjon i små punkter på materialet. Denne formen er vanskelig å oppdage, men kan likevel gi store skader, da korrosjonen kan være stor inne i metallet, men bare se ut som et lite hull i overflaten.
- Galvanisk korrosjon; dette er en type korrosjon som oppstår når et edelt metall er i kontakt med et uedelt metall. Det edle metallet vil i dette tilfellet opptre som en katode, mens det uedle vil opptre som en anode. Denne korrosjonsformen kan motvirkes ved at man maler det edleste metallet, slik at katode/anode-effekten ikke oppstår. Det er også viktig at det edleste (katodiske) metallet ikke har mye større areal enn det uedleste (anodiske).
- «Søt» korrosjon; Dette er korrosjon som oppstår av CO2-gass i for eksempel olje/gass-rør.
- «Sur» korrosjon; dette er korrosjon som oppstår av H2S-gass i for eksempel olje/gass-rør
Oksidet legger seg oppå som et belegg. Innsiden blir da spart, og et skall av oksider blir dannet.
Uniform korrosjon/jevn korrosjon Er den vanligste typen korrosjon og gir en jevn korrosjon over hele metallet. Denne typen er også relativ lett å måle. Materialer som er utsatte for denne korrosjonsformen har i tillegg til å være relativt homogene, en tendens til å ikke kunne lage en overflatefilm i det aktuelle miljøet.
Dette resulterer i at det er denne typen korrosjon som gir størst reduksjon i vekt. Men den er allikevel ikke å oppfatte som en av de farligste formene. Dette fordi tykkelsesreduksjonen relativt lett ved enkle forsøk kan fastlegges. Det er ofte tilgjengelige vernetiltak som effektivt reduserer korrosjonshastigheten til et akseptabelt nivå.
Galvanisk korrosjon Galvanisk korrosjon oppstår når et edelt metall er i kontakt med et "uedelt metall" (mindre edelt). Då vil det edle metallet opptre som en anode, mens det andre som en katode. Spennings rekken avgjør hvilke metaller som er edle eller uedle. Eks.: Sink er mindre edelt metall enn stål og blir ofte brukt som anodisk beskyttelse (en offeranode). Et godt og vanlig eksempel på galvanisk korrosjon er også messingdeler som er i kontakt med varmtvanns rør i et hus.
Erosjons korrosjon Erosjons korrosjon oppstår som regel når det oppstår bevegelse mellom metall og korrosjons-mediet. I ekstreme tilfeller kan for eksempel faste bestanddeler i en væske rive ut partikler fra sjølve metallet og gi plastisk deformasjon på metalloverflata, og metallet kan då bli enda mer aktivt. Resultatet er ofte grøfter eller groper med et mønster bestemt av strømretningen og lokale strømningsforhold. Spesielt utsatt for denne typen korrosjon er rør, pumper, dyser, ventiler osv.
Punktkorrosjon Opptrer ofte som små hull i en ellers uskadet overflate. Grunn til at punktkorrosjon oppstår er ofte en nedbrytning av beskyttelsesfilmen til metalloverflaten. Er ofte vanskelig å oppdage og kan då gjøre store skader.
Spaltekorrosjon Spaltekorrosjon oppstår i så trange sprekker at væska trenger inn, og at den blir stående i ro der. Denne typen korrosjon oppstår vanligvis innunder flenspakninger, nagle- og skruehoder og malingskanter osv.
Interkrystallinsk korrosjon Interkrystallinsk korrosjon er lokalisert angrep på eller ved korngrensene med relativt lite angrep på overflata ellers. Dette er en særs farlig fordi sammenhengen mellom korna kan bli så dårlig at strekkrefter ikke kan overføres, materialets seighet blir sterkt nedsatt på et relativt tidlig tidspunkt, og brudd kan oppstå uten forvarsel.
Selektiv korrosjon Selektiv korrosjon oppstår i legeringer der metallene har ulik edelhet. Det fører til at det minst edle metallet tæres ut. En får då et porøst material med liten styrke og svært dårlig duktilitet.
Spenningskorrosjon Spenningskorrosjon blir definert som sprekkdannelser som følge av statiske strekkspenninger og korrosjon. Strekkspenningene kan ofte skyldes ytre belastning, sentrifugalkrefter eller temperaturvariasjoner. Men kan også oppstå som følge av indre spenninger som kan skrive seg fra kaldbearbeiding, sveising eller varmebehandling.
Tørr korrosjon Tørr korrosjon kalles også atmosfærisk korrosjon, dvs at metallet ikke har direkte kontakt med en væske. Det vil likevel dannes væskefilmer på overflaten slik at ioner kan dannes og videre inngå i korrosjonsprodukter.
For våtkorrosjon er metallet i et væskemiljø, hvor ioner lett kan ledes til og fra overflaten til metallet. Korrosjonshastigheten er som regel mye høyere ved våt korrosjon.
[rediger] Motvirke korrosjon
For å motvirke korrosjon kan man male metallet, eller man kan behandle det med andre overflatebehandlinger. Videre kan man benytte seg av offeranoder (eller sinkanoder, fordi de ofte er laget av sink, som er et veldig anodisk og uedelt metall) i f.eks. offshore-løsninger. Påtrykt spenning er en tredje metode for å beskytte seg mot korrosjon.
[rediger] Motstandsdyktighet
Det metallet som er mest motstandsdyktig mot korrosjon er titan. Videre blir det blant annet i offshoreindustrien benyttet en del rustfritt stål, som for eksempel 316-stål, 6 Mo-stål og 25 Krom-stål, men disse er ikke like motstandsdyktige som titan på alle områder.
[rediger] Hvorfor korrosjon er farlig
Korrosjon fører til at metaller mister sin hardhet og duktilitet (flytespenning). Videre kan stor korrosjon føre til sprekker og store groper, noe som naturlig nok kan føre til brudd i metaller og strukturer.
