Kraken
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Kraken er et kjempestort sjøuhyre som er påstått å være observert langs kysten av Norge og Island.

Den første skriftlige skildringen av Kraken kommer fra Erik Pontoppidan, biskop i Bergen, i verket Det første Forsøg paa Norges naturlige Historie, forestillende dette Kongeriges Luft, Grund, Fjelde, Vande, Væxter, Metaller, Mineralier, Steen-arter, Dyr, Fugle, Fiske og omsider Indbyggernes Naturel, samt Sædvaner og Levemaade, København 1752-1753.
Kraken er omtalt i diktet «the Kraken» av den engelske poeten Alfred Tennyson, utgitt i 1830. Tennysons beskrivelse har påvirket Jules Verne, som omtaler en kjempeblekksprut i En verdensomseiling under havet, utgitt i 1870. Tolkien brukte Kraken som inspirasjon for uhyret ved inngangen til Morias miner i (1954-1955).
Kraken er ikke omtalt i de norrøne sagaene.
[rediger] Se også
- Hafgufa (havdamp)