Kurdere

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Kurderne er et folkeslag som holder til i store fjellområder i Midtøsten. De snakker et indoeuropeisk språk, i slekt med farsi. Overslag over antall kurdere går opp til 40 millioner i kurdiske kilder. Offisielle kilder fra de landene der kurderne hovedsakelig bor oppgir mindre enn halvparten av dette (Tyrkia anerkjenner ikke eksistensen av en kurdisk befolkningsgruppe i det hele tatt). Et upartisk overslag kan ligge rundt 25 millioner. Halvparten av disse bor i et område som skjæres av grensene mellom mellom Tyrkia, Syria, Irak og Iran, men mange bor også i storbyer utenfor dette området, som Istanbul, Ankara, Bagdad, Damaskus og Jerevan. Ca. tre millioner bor i Vest-Europa. Rundt 100 000 regnes å bo i Armenia, et tilsvarende antall i andre tidligere sovjetrepublikker.

Området der kurderne utgjør flertallet av befolkningen blir kalt Kurdistan. Etter første verdenskrig ble kurderne lovet et eget land av vestmaktene, men da Mustafa Kemal innlemmet hele Østanatolia i den tyrkiske republikken falt denne muligheten bort. Kurderne har likevel aldri oppgitt håpet om å få en egen stat. Dette ønsket er blitt styrket av presset fra tyrkere, arabere og persere for å utslette den kurdiske kulturen og identiteten.

I 1947 ble det med sovjetisk støtte opprettet en kurdisk republikk med hovedstad i Mahabad (Iran). Republikken overlevde bare i ett år, men fikk stor kulturell og åndelig betydning.

Kurderne i Irak har siden 1991 hatt et reellt selvstyreområde der det idag bor ca. 5 millioner mennesker. Den kurdiske kontrollen ble utvidet, og kurdere fikk sentrale posisjoner i irakiske styreorganer etter parlamentsvalgene i 2004 og 2005. I 2005 ble Den Kurdiske Regionale Regjering med sete i Hewler anerkjent i den nye irakiske grunnloven.

[rediger] Et kjempende folkeslag

Kurderne er et sterkt fjellfolk som gjennom sin 4000 år lange historie, aldri har ønsket å bøye seg for et fremmed herredømme, og de har alltid kjempet for å opprettholde sitt eget levesett og sin egen tradisjon og kultur. Etter første verdenskrig da Kurdistan ble fordelt mellom de ulike landene, har kurderne gjort opprør over 30 ganger mot statenes maktmisbruk og forsøk på assimilering. Foreløpig får ikke drømmen om et fullt ut selvstendig Kurdistan internasjonal støtte. Ingen med interesser i områder befolket med kurdere, verken Tyrkia, de arabiske landene eller USA ønsker en oppdeling av dagens Irak, men kurderne i Nord-Irak har i praksis en uavhengig stat.

Legenden om kurdere. Legenden forteller at en gang for lenge siden, mens solen ennå var på hell, sendte Kong Salomon ("Salmami pak", Salamon den Rettsindige, på kurdisk) fem hundre av sine stauteste menn ut i verden for å finne fem hundre av de vakreste piker til kongen. Etter å ha reist i dager og år hadde mennene oppfylt kongens befaling, og funnet fem hundre skjønnheter, hvitere enn månen og søtere enn en mainatt. Kong Salomon døde imidlertid før de rakk å komme tilbake. Etter å ha tilbringt så mye tid med disse skjønnhetene og siden kongen var død, giftet mennene seg med pikene og de fødte mange vakre barn. Det heter at dette var opprinelsen til det kurdiske folk som bosatt seg i Zagroz fjellene.

Religionen Yezidisme er knyttet til denne legenden, og dens utøvere tilber solen. Bildet av den glødende solen er den dag i dag det sentrale symbol på det kurdiske flagget.