Fjell

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Se også Fjell kommune.

Fjell er betegnelsen på en landskapsformasjon, anvendt på lende som ligger vesentlig høyere enn det omliggende. Definisjonen på hva som kan kategoriseres som fjell, vil variere:

• Mange definisjoner tar utgangspunkt i at alt landskap over en viss høyde (meter over havet) er å anse som fjell. Globalt sett ligger f.eks. 27 prosent av landarealet over 1000 m o.h.
• En definisjon av fjell som alt som ligger over tregrensen, er delvis i bruk i Mellomeuropa, men er lite hensiktsmessig i Norge: Man ville i sør kun finne fjell over 2000 m, mens man i treløse områder av Finnmark har fjell overalt. Halvparten av Norges areal ligger over tregrensen.
• Innenfor fjellklatring er primærfaktor og sekundærfaktor ofte avgjørende.

Fjell er uansett et yndet rangeringsobjekt: Galdhøpiggen og Mount Everest er de høyeste i henholdsvis Norge og verden. På grunn av det beskrevne definisjonsproblem er det uklart hva som er det laveste. Blant det som er kategorisert som fjell, vil det danske Himmelbjerget (147 m o.h.) være blant de lavere fjell.

[rediger] Geologisk opprinnelse

Fjell og fjellkjeder kan spores tilbake til jordplater som kolliderer. Dette kan gjøre at jordskorpen foldes oppover (danne topp) eller nedover (gi en dal, en synklinal), eventuelt foldes opp og legges vertikalt, slik at eldre fjell legges over yngre fjell. Hvis en plate skyves under den andre (subduksjon), får man fjell som i Alpene. Erosjon, folding, press fra is og befolkning gjør at det som opprinnelig var fjell, i dag fremstår som flatmark. I Silur ble den Kaledonske fjellkjeden dannet fordi jordplaten med Grønland traff den norske og dannet overskyvninger, hvis rester finnes i dagens norske fjellbefengte vestkyst. Lenger øst var presset mindre, men også her resulterte det i folding. Fjell kan forøvrig dannes på meget kort tid, ved at vulkaner bryter ut, ofte i det området der jordplatene møtes.

[rediger] Økonomisk og nasjonale anliggender

For mennesket har fjell tradisjonelt vært uinteressante økonomiske objekt, grunnet vanskelig tilgjengelighet og liten jordbruksverdi. Etterhvert som transport har blitt enklere, og mennesket i økende grad har anledning til, og interesse for friluftsliv, har fjell blitt interessant økonomisk, spesielt for reiselivet.

Globalt og nasjonaløkonomisk sett er fjell viktige for forsyningen av vann. Samfunnets sårbarhet tilknyttet vann og derved fjell, var foranledningen til at året 2004 av FN var utpekt til å være «fjellenes år». Målet var formulert slik: «Fjellenes år skal fremme bevaring og en bærekraftig utvikling av verdens fjellområder, på en måte som sikrer en sunn tilstand av fjell og fjellsamfunn.» I Norge var ansvaret for oppfølging tillagt Den Norske Turistforening, da ved dens sjef for naturovervåkning Trond Svinø, og Direktoratet for Naturforvaltning. De fleste vestlige land inkluderer fjell i naturvernet, spesielt når det utvikles nasjonalparker og andre vernede områder.

[rediger] Popularitet, religion og psykologi

Den riksdekkende radiokanalen P2 kåret Stetind til «Norges Nasjonalfjell» (2002), basert på en konkurranse som i befolkningen ble omfattet med stor interesse. Dens konkurrenter var Snøhetta, Romsdalshornet, Glittertind og Gaustatoppen. Samme fjell ble av fjellklatreren William Cecil Slingsby omtalt som «The ugliest mountain I ever saw», et uttrykk for den samtidige forakt og tiltrekning et fjell kan ha på mennesket, ettersom han forsøkte førstebestigning av fjellet umiddelbart etterpå.

Også i andre religioner oppfattes de ubevegelige og evige fjell som viktige, som ofte får tilknyttet gudebegrep. Sørsamene hadde Gudfjelløya med fjellguden Jomola som religiøst valfartssted. Østens religioner opererte blant annet med Kinas fem hellige fjell. I syden var fjellet Olympos stedet der blant annet den mektige Zevs holdt til. Styrken i fjellet uttrykkes også i Bibelens Første Kongebok kap. 20, der det berettes at «Arameerkongens menn sa til sin konge: ’Deres Gud er en fjellgud. Det var derfor de vant over oss. Men dersom vi kjemper mot dem på slett mark, vil vi sikkert slå dem.’».

Fjell blir også, gjennom å være lite økonomisk interessant, assosiert med det frie liv, der individet kan ferdes uhindret. Nasjonalhelter som Henrik Ibsen's uregjerlige Peer Gynt brukes ofte for å symbolisere dette livet, og mange andre diktere, som «fjellpoeten» Theodor Caspari, samt Aasmund Olavson Vinje, har tilegnet store verker til fjellet og fjellvidda. Fjell oppfattes som å bli stadig viktigere som psykologisk motvekt i et stadig travlere og overfolket samfunn.