Løft
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
I aerodynamikken er «løft» summen av alle krefter som påvirker et objekt som beveger seg i luft. (eller andre gasser og vesker)
Den spesielle utformingen på en vinge til et fly gjør at luften må går raskere på oppsiden enn undersiden av vingen, dette fører til at det blir et undertrykk på oversiden og vingen blir «sugd» opp. Trykket under vingen øker samtidig og presser vingen opp.
Samme prinsipp er også brukt på litt mindre opplagte områder som; propeller til fly og båter, rotorene på helikoptre, vifter, seil på seilbåter, og noen vindturbiner....
Fugler flyr også på grunn av samme prinsipp.
Rune : Denne forklaringen er ufullstendig. Dette prinsippet (om luft som går raskere på oversiden enn undersiden) beskrevet over stammer fra Bernouillies prinsipper, men forklarer dessverre ikke hvordan fly kan fly oppned, groundeffekt, hvordan symetriske vinger kan få løft, hvordan de små styreflatene, flaps og angrepsvinkel kan endre så mye på løftet. Det er Newtons lover som gjelder og en endring av luftens bevegelser i en retning gir en reaksjon i motsatt retning. Rett og slett F=ma hele veien. Bernouillies prinsipper gir for liten effekt til skape nok løft på vinge og styreflater. Det er angrepsvinkeler og akselerasjon av luft som gir kraften som skal til for å holde fly, fugl i luften, eller som gjør at propell og rotorblader fungerer. Bare stå bak en propell og kjenn hvordan den kaster luft mot deg. Denne effekten klarer ikke Bernouillies prinsipper å forklare.
For mer utfyllende forklaringer se en lettfattelig artikkel hos NASA : http://www.allstar.fiu.edu/aero/airflylvl3.htm, eller se "lift" på Wikipedia på engelsk!
