Løpebiller
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Løpebiller | |
|---|---|
 Carabus auratus med bytte (en mark) |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Carabidae |
| Norsk(e) navn: | løpebiller |
| Hører til: | Adephaga, biller, holometabole insekter, insekter |
| Antall arter: | ca. 30 000, ca. 260 i Norge |
| Habitat: | på land og på strender |
| Utbredelse: | alle verdensdeler unntatt Antarktis |
| Delgrupper: | |
Løpebiller er en meget artsrik gruppe av biller. De lever på bakken (engelsk navn: "Ground beetles") men endel arter kryper også opp i trærne, særlig i tropene. De fleste av artene er rovdyr, men det finnes også noen planteetere og noen arter spiser gjerne på åtsler. Artstallet varierer med hvilke kilder man leser, men det er beskrevet mellom 24 000 og 30 000 arter på verdensbasis, noe som gjør løpebillene til en av de artsrikeste billegruppene.
Innhold |
[rediger] Utseende
Små til meget store (2 - 80 mm) biller med trådformede antenner og lange bein. Mange av artene er mørke på farge men det finnes også mer fargerike arter. Arter som er aktive på dagen er ofte mer eller mindre metallglinsende. Hodet er stort og bredt, fasettøynene er vanligvis store og litt utstående, men det finnes også grupper med reduserte øyne, som slekten Aepus og hulelevende arter. Kjevene er framoverrettede, store og mer eller mindre sigdformede. Særlig gruppen sandjegere har imponerende kjever, som de bruker til å fange og avlive bytte. Brystskjoldet (pronotum) er firkantet eller mer eller mindre hjerteformet, ofte omtrent så langt som bredt, og klart avsatt fra hodet og dekkvingene. Dekkvingene er vanligvis nesten hårløse, men det kan sitte noen hår langs ytterkanten og i spissen. Ofte er det også enkeltstående, lange børstehår som sitter i groper oppe på dekkvingene. Dekkvingene har ofte rekker av punktgroper. Hos noen store arter er flyvevingene forsvunnet og dekkvingene kan være mer eller mindre sammenvokst, andre har velutviklede flyvevinger og er aktive, raske flyvere. Beina er lange og tynne. Framleggene (tibiae) har som oftest et hakk på undersiden som brukes til å rense antennene. Larvene kan ha mange ulike kroppsformer men er vanligvis noe langstrakte og mørke på farge. Kjevene er meget velutviklet, og de har tre par lange gangbein. Bakerst har de to, som oftest korte, halevedheng.
[rediger] Levevis
De fleste av løpebillene er rovdyr, men det finnes også noen, blant annet slekten Amara, som lever av frø. Ulike løpebiller spiser mange forskjellige typer smådyr, i tillegg til åtsler. Løpebiller er viktige predatorer på insekter, spretthaler, edderkoppdyr, snegler og meitemark. Noen arter brukes i biologisk bekjemping av skadedyr, som for eksempel bladlus og snegler. Om man skal dra nytte av løpebillene som naturlige fiender for skadedyr, er det viktig at de får rikelig med skjul der billene kan gjemme seg når de ikke er aktive, for eksempel ved at en lar striper av høy vegetasjon stå igjen i åkeren. Løpebiller er også viktige byttedyr for mange insektetende fugler og for spissmus. Noen løpebiller lever i trekronene, særlig gjelder dette tropiske arter. I vår fauna har slekten Dromius et slikt levevis. Løpebillene forsvarer seg ofte ved å skille ut illeluktende og usmakelige eller giftige stoffer. Særlig utviklet er dette hos bombarderbillene (Brachinus spp.) som kan sprute kokende varme kjemikalier med stor presisjon. Løpebiller er lette å samle inn ved hjelp av fallfeller og er derfor en vanlig gruppe å undersøke ved ulike slags økologiske undersøkelser og overvåking av miljøkvaliteter. De er godt studerte og er generelt en av de insektgruppene man vet mest om.
[rediger] Noen utvalgte grupper
Lærløper, Carabus coriaceus, er den største arten som finnes i Norge og kan bli opptil 5 cm lang. Denne store, tunge og trege billen er ganske vanlig i løvskog og rikere barskog i Sør-Norge. Den er matt svart, og dekkvingene har en læraktig rynkete overflatestruktur. De voksne billene finner man helst på ettersommeren, og som de fleste medlemmene i denne slekten er de for det meste nattaktive.
Fiolett jordløper, Carabus violaceus, er en stor, svart art som lett kjennes på at sidekantene av brystskjoldet og dekkvingene er metallisk fiolette. Dekkvingene mangler lengdestriper. Vanlig over det meste av landet. Den er noe slankere og raskere enn lærløperen. To andre vanlige arter som ligner er Carabus glabratus som mangler den fiolette sidestripen, og Carabus problematicus, som ofte har metallisk sidestripe men som har et tydelig lengdestripet mønster på dekkvingene. Den sistnevnte arten er vanlig i fjellet.
Vanlig jordløper, Carabus nemoralis, er vanlig i byparker og på dyrket mark. Den ligner fiolett jordløper, men er litt mindre og bredere, og dekkvingene har lett metallglans og lengderekker av punktgroper. Denne arten ser ut til å være et viktig rovdyr som blant annet spiser mange snegler som ellers kunne gjort skade i åkre og hager. Det finnes også mange andre, store arter i slekten Carabus.
Larverøvere, Calosoma spp., er store, metalliske, litt flattrykte arter som klatrer rundt i trærne. De er viktige rovdyr som særlig spiser mange sommerfugl-åmer, og blir regnet som nyttedyr i skog. De to artene som er funnet i Norge er sjeldne og lever bare i sør, men minst én av dem finnes nord til Sognefjorden. De norske artene forekommer oftest knyttet til eik.
Cychrus caraboides er en middelsstor, mattsvart, nærmest pæreformet løpebille som er spesialisert på snegler. Hodet er sterkt forlenget, noe som hjelper billen til å nå inn i sneglehuset for å få fatt i sneglen. Vanlig i skog over hele landet.
Sandjegere (slekten Cicindela) er raskt jagende, oftest dagaktive biller. De løper og flyr meget raskt i solskinn og kan være vanskelige å fange. De er ofte vakkert fargede, den vanligste arten i Norge, grønn sandjeger (Cicindela campestris) er irrgrønn med kvite flekker på oversiden og metallisk rødfiolett på undersiden. Larvene er også grådige rovdyr, men de sitter stille i en utgravd sjakt og venter på byttedyr, som fanges med de lange kjevene. Hodet til larven passer perfekt til åpningen av sjakten og fungerer som lokk. For å gjøre det vanskelig for fiender å trekke larven ut av hullet, har den et par kroker på ryggen av et av bakkroppsleddene som tjener til forankring. Sandjegerne blir av og til regnet som en familie for seg selv, Cicindelidae.
Slekten Notiophilus omfatter noen små, glinsende arter som kan kjennes på et meget stort hode med utstående fasettøyne og dype furer i pannen. De er dagaktive og fanger spretthaler og andre smådyr. Den vanligste arten er Notiophilus biguttatus.
Graveløpere (slektene Clivina og Scarites) er avlange, slanke biller med korte bein som er omformet for graving. De lever stort sett underjordisk. Clivina fossor er vanlig i Norge.
Slekten Bembidion omfatter en mengde små, som oftest metallisk glinsende arter. De kan kjennes på at det ytterste leddet av kjevepalpene (de lengste av munnvedhengene) er sterkt redusert, til en kort tapp. Mange av disse artene er knyttet til elvestrender, andre er vanlige på dyrket mark, men de unngår skog.
Slektene Pterostichus og Harpalus omfatter mange, middelsstore arter, som oftest mørkfargede. Den forholdsvis store og helsvarte Pterostichus niger er meget vanlig i skog men finnes også i hager. Den litt mindre Pterostichus melanarius er ofte meget tallrik på dyrket mark. I barskog finner man ofte mye av den lett metallglinsende arten Pterostichus oblongopunctatus. Harpalus latus er en ganske bred art, mattsvart med oransje sidekanter, som er vanlig i åpne habitater, blant annet hager.
Aepus marinus er en ganske liten, spesialisert art som lever på havstrender. Den gjemmer seg i bergsprekker eller under steiner når sjøen flør og kommer fram igjen ved fjære sjø. Denne billen har sterkt reduserte øyne.
Artene i slekten Amara utmerker seg ved at de er vegetarianere, og lever av frø. De spiser særlig gressfrø. Disse billene har en bredere kroppsform enn det som er vanlig for løpebiller. Det finnes mange arter som kan være til dels vanskelige å skille.
Slekten Dromius omfatter arter som lever på trær. Disse billene er ganske små, slanke og flate og kan presse seg inn i barksprekker. Flere av artene er tallrike i furutrekroner.
Bombardérbiller av slekten Brachinus er ikke funnet i Norge, men en art finnes i våre naboland. Disse billene har et særegent kjemisk forsvar. Blir en bombardérbille truet, skyter den ut varme, etsende kjemikalier med stor presisjon. I bakkroppen har billen kjertler som produserer hydrokinon og hydrogenperoksid. Disse kjemikaliene reagerer voldsomt med hverandre om de kommer i kontakt. Om billen vil utløse våpenet, presses kjemikaliene via separate kanaler inn i et tykkvegget reaksjonskammer. Der reagerer de under sterk varme- og gassutvikling (temperaturen når gjerne ca. 80° C) og den etsende væsken sprutes ut gjennom en utførselsgang. Det kan høres et lite smell, derav navnet bombardérbille. Stoffet kan føre til øyeskader om man får det på øynene. Andre løpebiller, blant annet Cychrus caraboides, har lignende, men mindre dramatiske forsvarsmetoder. Bombardérbillene er livlig farget, med rødt hode og brystskjold og metallgrønne dekkvinger.
Fiolinbillen, Mormolyce phyllodes, er en tropisk art som lever i Sørøst-Asia. Denne store, ca. 5 cm lange billen har en veldig karakteristisk form. Hodet og brystet er sterkt forlenget, mens dekkvingene er sterkt utvidet til siden, slik at hele dyret minner mye om en fiolin eller gitar i formen. Den er ganske flat, og antenner og bein er svært lange. Den lever i trærne der den spiser insektlarver og snegler. Den flate kroppsformen gjør at denne ganske store billen kan gjemme seg under bark.
Artene i underfamilien Paussinae er knyttet til maur. Denne gruppen, som ikke finnes i Norge, omfatter omtrent 400 arter av små, brunlige biller som lever i maurtuer. De skiller seg fra andre løpebiller ved å ha uvanlige, kølleformede antenner, og blir ofte regnet som en egen familie, Paussidae.
[rediger] Systematisk inndeling
- Ordenen Biller, Coleoptera
- Underordenen Adephaga
- Overfamilien Løpebiller og vannkalver, Caraboidea
- Familien Løpebiller (Carabidae)
- Underfamilie Jordløpere (Carabinae, Carabidae)
- Slekten Carabus Linnaeus, 1758 - 14 arter i Norge
- Lærløper, Carabus coriaceus Linnaeus
- Fiolett jordløper, Carabus violaceus Linnaeus
- Carabus glabratus
- Carabus problematicus
- Vanlig jordløper, Carabus nemoralis Müller
- Carabus hortensis
- Carabus clathratus
- Carabus granulatus
- Carabus nitens
- Carabus arvensis
- Carabus auratus
- Slekten Larverøvere, Calosoma - to arter i Norge
- Calosoma inquisitor
- Calosoma sycophanta
- Slekten Cychrus - én norske art
- Cychrus caraboides
- Slekten Carabus Linnaeus, 1758 - 14 arter i Norge
- Underfamilie Rovløpere (Nebrinae [=Nebriini], Carabidae) - 14 norske arter
- Slekten Nebria - fem arter i Norge
- Nebria brevicollis
- Nebria salina
- Nebria rufescens
- Slekten Leistus - to arter i Norge
- Leistus ferrugineus
- Leistus terminatus
- Slekten Notiophilus - seks arter i Norge
- Notiophilus biguttatus
- Slekten Nebria - fem arter i Norge
- Underfamilie Sandjegere (Cicindelinae, Carabidae)
- Slekten Cicindela - fire arter i Norge
- Grønn sandjeger, Cicindela campestris
- Cicindela sylvatica - gjerne på åpne områder i skog
- Cicindela hybrida - på sanddyner
- Slekten Cicindela - fire arter i Norge
- Underfamilie Børsteløpere (Loricerinae, Carabidae) - bare én art i Norge
- Børsteløper, Loricera pilicornis
- Underfamilie Sumpløpere (Elphrinae, Carabidae)
- Slekten Elaphrus - fire arter i Norge
- Elaphrus riparius
- Elaphrus cupreus
- Slekten Diacheila
- Slekten Elaphrus - fire arter i Norge
- Underfamilie Graveløpere (Scaritinae, Carabidae)
- Slekten Clivina
- Graveløper, Clivina fossor
- Slekten Scarites - ikke i Norge
- Slekten Dyschirius - elleve arter i Norge
- Dyschirius globosus
- Dyschirius thoracicus
- Slekten Clivina
- Underfamilie Skyggeløpere (Trechinae, Carabidae)
- Slekten Trechus - åtte arter i Norge
- Trechus secalis
- Trechus obtusus
- Trechus rubens
- Slekten Aepus
- Aepus marinus
- Slekten Patrobus - tre arter i Norge
- Patrobus atrorufus
- Patrobus assimilis
- Slekten Bembidion - 44 arter i Norge
- Slekten Trechus - åtte arter i Norge
- Underfamilie Sandgravere (Broscinae [=Broscini], Carabidae) - to arter i Norge
- Slekten Broscus
- Slekten Miscodera
- Underfamilie Markløpere (Harpalinae, Carabidae)
- Slekten Agonum - 17 arter i Norge
- Agonum fuliginosum
- Agonum muelleri
- Agonum dorsalis
- Agonum ericeti
- Agonum viduum
- Slekten Amara - 38 arter i Norge
- Amara aenea
- Amara alpina
- Amara aulica
- Amara brunnea
- Amara communis
- Slekten Calathus - seks arter i Norge
- Calathus melanocephalus
- Calathus micropterus
- Slekten Harpalus - 15 arter i Norge
- Harpalus latus
- Harpalus affinis
- Harpalus rufipes
- Slekten Pterostichus - 15 arter i Norge
- Pterostichus crenatus
- Pterostichus melanarius
- Pterostichus niger
- Pterostichus oblongopunctatus
- Pterostichus versicolor
- Slekten Trichocellus - to arter i Norge
- Trichocellus placidus
- Slekten Dromius - åtte arter i Norge
- Dromius fenestratus
- Slekten Agonum - 17 arter i Norge
- Underfamilie Bombardérbiller, Brachininae
- Slekten Brachinus
- Brachinus crepitans
- Slekten Brachinus
- Underfamilie Paussinae - ikke i Norge, 400 arter som lever i maurtuer
-
- Fiolinbille, Mormolyce phyllodes
-
- Underfamilie Jordløpere (Carabinae, Carabidae)
- Familien Løpebiller (Carabidae)
- Overfamilien Løpebiller og vannkalver, Caraboidea
- Underordenen Adephaga
