Legering
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En legering er en kombinasjon av to eller flere grunnstoffer hvor minst ett skal være et metall. Legeringer er vanligvis utviklet for å få frem egenskaper som er mer gunstige enn i grunnstoffene. For eksempel er stål sterkere enn jern, mens messing er mer slitesterkt enn kobber og har finere glans enn sink.
En legering med to grunnstoffer kalles en binær legering, med tre grunnstoffer kaller man det en ternær legering og med fire grunnstoffer kalles det en kvarternær legering.
[rediger] Smeltepunkt
Mens rene metaller vil ha et klart definert smeltepunkt, vil legeringer vanligvis ha et smelteområde hvor materialet er en blanding av fast og flytende fase. Temperaturen hvor smelting begynner kalles solidus og temperaturen hvor smeltingen er komplett kalles liquidus. I enkelte tilfeller kan man imidlertid ha legeringer med et definert smeltepunkt, disse legeringene kalles eutektiske.
[rediger] Navn på legeringer
I enkelte tilfeller vil man ha egne navn på legeringer, slik som for messing eller bronse. I andre tilfeller vil grunnmaterialet være utgangspunkt for navnet, man snakker da om aluminiumlegeringer, sinklegeringer eller magnesiumlegeringer.
