Kobber

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Kobber eller kopper er et grunnstoff med kjemisk symbol Cu (latin: Cuprum) og atomnummer 29. Det opptrer som fast form ved romtemperatur. Kobber er et metall som er lett å forme og det leder varme og strøm utmerket. Navnet kommer fra det greske ordet for øya Kypros.

Innhold 1 Isotop 2 Karakteristiske egenskaper 3 Oksidasjon 4 Legeringer 5 Historie 6 Bruk

[rediger] Isotop

Kobber forekommer i to stabile isotoper ⁶³Cu (69.17 %) og ⁶⁵Cu (30.83 %). Majoriteten av de ustabile isotopene har halveringstid på et minutt eller mindre. Av de ustabile isotopene lever ⁶⁴Cu lengst, den har en halveringstid på 12.7 timer.

[rediger] Karakteristiske egenskaper

Kobber er et rødlig farget metall. Den karakteristiske fargen kommer av at kobber reflekterer rødt og orange lys og absorberer andre frekvenser i det visuale spektrumet, pga dens overflatestruktur.

Kobber er i samme familie i periodesystemet som sølv og gull, og deler mange av de samme egenskapene med disse metallene. Alle har høy ledningsevne av varme og strøm. Alle disse er smibare metaller.

Kobber har høy ledningsevne for strøm og varme. Av andre metaller, som har fast form ved romtemperatur, er det bare sølv som har større ledningsevne.

Kobber er uløselig i vann (H₂O) og i isopropanol.

[rediger] Oksidasjon

Kobber oksiderer i kontakt med luft. I tørt klima (liten luftfuktighet) får kobber en tilnærmet usynlig hinne som stanser videre oksidasjon. I fuktig klima dannes basiske kobbersalter med en blågrønn farve. Se irr.

Kobber holder seg godt i ren, tørr, luft, men i fuktig klima dannes et belegg av kobbersalter. Metallet får først en sort og senere en grønn overflate. Det er dette vi kaller irr og det er et beskyttende lag for kobberet, og ligger bare i det øverste laget. Selve irret er veldig giftig for oss mennesker, så derfor må vi fortinne kobberet innvendig til husholdningsbruk, slik at det får et beskyttende lag av rent tinn, da irrer nemlig ikke kobberet.

[rediger] Legeringer

Kobber er et anvendelig metall fordi det er mykt og lett å forme. Dersom kobber blir legert med andre metaller oppnås andre egenskaper, som for eksempel et hardere metall.

• Messing er en kobber/sink legering.
• Bronse er en kobber/tinn legering. Metallet «bronse» referer vanligvis til kobber/tinn legeringer, det er også et vanlig ord, brukt for alle legeringer med kobber, som aluminium/bronse, silisium/bronse og mangan/bronse.

[rediger] Historie

Det er bevist at mennesker har brukt kobber i omkring 9000 år. De eldste funnene er gjort i lille-Asia. Her ble det laget perler, nåler, fingerringer og små lenker av dette metallet. Noe senere ble det laget enkle redskaper. I dette området er det forekomster av rent kobber i naturen, og det er nok slike klumper som er brukt til de eldste gjenstandene. Antagelig ble dette materiale betraktet som en myk stein, for det kunne hamres uten oppvarming. Bronsen som er en legering mellom kobber og tinn er nok et resultat av forsøk på å smelte kobbermalm. Navnet kobber, kommer fra det latinske (aes cyprium) som betyr metallet fra Kypros.

Kobber er trolig det første metallet menneskene tok i bruk til redskaper og våpen og har trolig blitt utvunnet og bearbeidet i mer enn 6000 år. Kobber har vært en viktig del av Norges industrialisering. Sammen med nikkel er kobber mye brukt i mynter.

[rediger] Bruk

Rent kobber er et hardt materiale, men samtidig er det seigt og strekkbart. Kobber egner seg godt til mekanisk bearbeiding. Det kan hamres, eller valses ut til tynne plater, og det kan strekkes ut til tynn tråd. Så kobber har stor anvendelse. Kobber egner seg derimot til dårlig til støping, smeltet kobber er tyktflytende, og det har lett for å danne seg blærer i godset. Støpt kobber blir derfor et dårlig og porøst materiale. Men blandet / legert med tinn eller sink blir egenskapene annerledes, og disse legeringene egner seg godt til støping. Men disse nye legeringene, er mye tyngre / hardere å arbeide med.

Kobber holder seg godt i ren, tørr, luft, men i fuktig klima dannes et belegg av kobbersalter. Metallet får først en sort og senere en grønn overflate. Det er dette vi kaller irr og det er et beskyttende lag for kobberet, og ligger bare i det øverste laget. Selve irret er veldig giftig for oss mennesker, så derfor må vi fortinne kobberet innvendig til husholdningsbruk, slik at det får et beskyttende lag av rent tinn, da irrer nemlig ikke kobberet.

Kobber er et smibart og strekkbart metall og er derfor mye brukt i produkter som:

• Kobberledninger for elektrisk strøm.
• Kobberrørledninger for gass eller væsker.
• Dørhåndtak og andre redskaper i huset.
• Statuer og minnesmerker.
• Mynter.
• Tak, takrenner og beslag.
• Elektromagneter.
• Elektroniske maskiner, spesielt i elektromagnetiske motorer og generatorer.
• Watts dampmaskin.